I bakgården rett over gata står det to ripsbærbusker som strutter av ripsbær. Tjukke og godt modne ripsbær stikker ut gjennom gjerdet.

Go to English version

Aspartam – kodenavn E951

En av de vanligste saftene du kjøper i butikken kan også brukes som maurmiddel. For noen få år tilbake var det en blogger som utførte et eksperiment der han helte Fun Lightsaft i en maurtue, noe som førte til at hele maurtua døde. Eksperimentet ble gjentatt av andre med samme resultat. Det ble hevdet at årsaken til at maurene døde, var det kunstige søtningsstoffet aspartam som gjorde maurenes nerveceller så overaktive at de døde.

Aspartam er særlig mye brukt som søtningsmiddel i drikkevarer som lettbrus og lettsaft og er 150-200 ganger søtere enn vanlig sukker. Aspartam er også kjent som E951. Siden aspartam er så søt, skal det svært lite aspartam til for å søte et produkt. Og små doser er vel ufarlig? Ja, ifølge Mattilsynet og EUs matvarepanel er små doser ufarlig, og de setter grensa for daglig inntak (ADI) for en 60 kilos person på 4 liter drikke. Men det er ikke alle forskere som er enige. Her er det særlig to stemmer som er verdt å lytte til. To forskere fra henholdsvis Island og Italia.

Bekymringsfri drikke?

Ifølge forskning.no påviste Thorhallur Halldorsson fra Islands universitet i 2010 at brus med kunstige søtstoffer økte risikoen for å føde tidlig. I studien deltok nesten 60 000 gravide. Ifølge Halldorsson er det langtidseffektene forskerne er mest uenige om – og om en skal være ekstra forsiktig med grupper som barn og gravide. Han mener også at en vet for lite om konsekvensene av storforbruk.

Den italienske kreftforskeren Morando Soffritti, som leder det uavhengige italienske kreftforskningsinstituttet Ramazzini Institute, har i studier på mus vist at selv små doser med aspartam fører til kreft, og at risikoen øker hvis en får aspartam fra fosterstadiet.

Begge disse uavhengige studiene er tilbakevist av EUs vitenskapskomité for mattrygghet, EFSA. Selv om både Halldorsson og Soffritti skulle ta feil, vet vi lite om cocktaileffekten. De fleste av oss drikker neppe 4 liter lettsaft eller lettbrus om dagen, men vi møter også aspartam i andre produkter, for eksempel i yoghurt, syltetøy, godteri, medisiner etc.

Men la oss ikke være så negative. Vi må ikke glemme det positive med aspartam – det er tross alt svært kalorifattig. Kaloriene er selvfølgelig hovedpoenget i Stabburets egen markedsføring. På nettsidene skriver de: ”FUN Light er en leskedrikk helt uten sukker, og med bare én kalori per dl ferdig drikk – eller bekymringsfri drikkeglede som vi liker å kalle det!»

P.S. Lerum bruker sukralose i stedet for aspartam i sine saftdrikker uten sukker. Selv om sukralose (eller E955) ikke er like kontroversielt som aspartam, har det også fått en grenseverdi for daglig inntak.

«Smak av bringebær»

Ser vi på etiketten til Fun light «Smak av bringebær» består den av følgende herligheter: «Vann, surhetsregulerende middel (eplesyre, E331), aroma, søtstoff (aspartam, acesulfam k), fargestoff (antocyaner), konserveringsmiddel (kaliumsorbat). Inneholder en fenylalaninkilde.»

En kan ikke akkurat si at ingrediensene høres forlokkende ut, og bringebær nevnes overhodet ikke selv om dette er «bringebærsaft». Verken smaken, duften eller rødfargen på Fun lightflaska kommer fra bringebær. Kanskje derfor «Smak av bringebær» står skrevet på etiketten med ganske små bokstaver? Til gjengjeld står «Kun 1 kcal/dl» i store bokstaver.

Hvis du lurer på hva som skjuler seg bak navnet «aroma», så står det på Mattilsynets nettsider: «Aromaer brukes for å tilføre eller endre smak og/eller lukt i mat.» Det er her bringebærsmaken kommer fra.

Hjemmelaget ripssaft, kortreist og naturlig

I en verden der barnesaft er tilsatt gift og også fungerer som insektsmiddel, er det betryggende å lage safta selv. Hyggelig er det også, selv om du må holde tunga rett i munnen. Lager du safta di selv, får du en svært kort innholdsfortegnelse: 70 % ripsbær fra naboens bakgård og 30 % sukker. Og så inneholder etiketten en rekke ingredienser som ikke kan kvantifiseres. Gleden ved å lage noe til familien. Sylte saft som varer hele høsten. Kanskje gi som gave til en venn. Overføre din matglede til neste generasjon.

Det føles kanskje gammeldags å stå på kjøkkenet å sylte og safte, men hvem har sagt at ripsbærene bare kan brukes til bestemorsaft? Server ripsbærene som cocktail, for eksempel en verdensvant Cosmopolitan (bytt ut tranebærjuicen med ripssaft) eller en forførende daquiri (bytt ut jordbærene med en liten neve frosne rips og øk sukkerlaken litt). Ripsbær er også fint å bruke i solbærsaft.

Hjemmelaget ripssaft (ca. 7,5 dl):

1 kilo ripsbær
4 dl vann
ca. 300 gr sukker

1. Fjern stilker og skyll bærene i en sil.
2. Ha bærene i en stor panne med vannet og lokket på. Kok opp på svak varme. Dette kan ta så mye som en time. Ikke rør. Når vannet koker, slår du av varmen og lar det stå og trekke. Bærene er ferdig når safta er trukket ut av dem, dvs. at de har mistet rødfargen sin (de blir rødgrå).
3. Imens steriliserer du glassene: Vask dem godt i såpe og vann og ha dem deretter i ovnen på 100 grader i 15 minutter. La dem stå i ovnen helt til du skal helle safta i.
4. Sil bærene i et saftklede. Det tar ca. 10 minutter. Ikke klem saftkledet. Klemmer du får du uklar saft.
5. Mål opp saften i et litermål og ha tilbake i pannen. Tilsett 1/3 sukker, som gir en ganske syrlig saft. Ønsker du en søtere saft, kan du øke til 40 %.
6. Kok opp væska med sukkeret. Kok raskt inntil sukkeret er oppløst, ca. 1–2 minutter.
7. Og så kommer C-momentet. Nå gjelder det å være stødig på hånda. Ta ut glassene uten å ta på flasketuten. Hell safta i de steriliserte glassene. Jeg heller safta først i litermålet for å ha bedre kontroll på hellinga.

P.S. Det er fortsatt mye saft igjen i saftkledet, så jeg skviser ut siste rest av safta med hendene, måler og tilsetter 1/3 sukker. Dette koker jeg opp i en liten panne og heller over i et lite syltetøyglass eller lignende, som jeg har som ferskvare i kjøleskapet for å nyte med en gang.

Flere oppskrifter med sommerbær?

Solbærsaft (på engelsk)
Solbær-mojito (på engelsk)
Rødgrød med fløde
Jordbær med marengs