instagram arrow-down

VIMEO

Pavlova med jordbær

Hva ville pavlova vært uten sommerens friske bær? Hva skulle vi gjort uten verdens viktigste arbeidskraft, biene og humlene?

Sommeren 2015 var jeg i Italia. Der bodde vi i et velholdt feriekompleks ved Gardasjøen med rosebusker og friserte plener og hekker. Det duftet fantastisk av blomster overalt, men det var likevel noe som manglet. Den eneste humla jeg fant, var død. I det frodige feriekomplekset så jeg ingen bier, humler eller andre insekter. Men jeg så gartnere som var ute og sprøytet i hekkene, slik at de sørget for at landskapet var «pent».

Go to English version

To bee or not to bee?

Du har nok hørt det mange ganger før. En tredjedel av verdens matproduksjon avhenger av insektenes bestøving. Ikke bare bier og humler kan pollinere, men også sommerfugler, biller og blomsterfluer. Et landskap av asfaltørkener, golfhager og store industriåkre med sine monokulturer gjør at insekter verken finner næring eller et hjem. I tillegg bruker vi massive mengder sprøytemidler, som både dreper og gir læringsvansker hos biene (og mest sannsynlig hos oss også).

Nedgangen i bestanden av bier og humler har ført til at frukttrærne enkelte steder i Kina må pollineres for hånd. I USA transporteres millioner av honningbier hver vår til California, verdens største eksportør av mandler, for å pollinere mandeltrærne. Deretter fraktes de videre til eplehagene i Washington, til blåbærbuskene i New England eller til vannmelonåkrene i Texas. Som med det meste av industrielt dyrehold, er dette et liv som svekker «migrasjonsbiene».

«Kanskje skal du begynne med verdens minste pensjonat»

I Norge er ikke utviklingen like drastisk som i land som Kina og USA, men av våre 206 arter bier, regner en med at 12 arter er forsvunnet for godt. De siste årene har det blitt satt i gang en rekke tiltak for å redde humlene og biene. Urbane bigårder har poppet opp i Oslo. Biene på Vulkan bigård har fått bikubene sine designet av Snøhetta, og i Slottsparken regjerer dronning Ella med honningbiene hennes på ei øy i Dronningdammen. I 20 % av Slottsparken er gressklipperen permanent parkert, og det som før var plen er omgjort til humlevennlig blomsterenger.

I 2015 lanserte Miljødirektoratet og det oslobserte birøktlaget ByBI, et prosjekt som vakte internasjonal oppmerksomhet. The Guardian omtaler prosjektet som “world’s first ‘highway’ to protect endangered bees”. Pollinatorpassasjen er en dugnad hvor folk oppfordres til å lage «hoteller og serveringssteder» for pollinerende insekter, slik at det skapets grønne flyruter gjennom hele Oslo.

Om du har en staselig hage, liten balkon eller en bakgård, så kan du også bidra. Plant prestekrager, solsikker, kløver eller andre blomster som pollinerende insekter foretrekker. Magasinet Harvest sier det så fint: «Kanskje skal du begynne med verdens minste pensjonat. Eller starte en kafé der gjestene aldri klager.»

Humla er et driftig dyr. Hun arbeider opptil 18 timer i døgnet med å sanke inn næring.

Humla er et driftig dyr. Hun arbeider opptil 18 timer i døgnet med å sanke inn næring.

Pavlova med jordbær

Pavlova med jordbær

Pavlova med jordbær og yoghurt.

Pavlova med jordbær og yoghurt.

Pavlova med jordbær og yoghurt (4–5 personer)

Pavlova er en klassiker som er best om sommeren når du kan få tak i friske bær i stedet for frosne. Denne pavlovaen er litt sunnere og friskere siden kremen er byttet ut med gresk yoghurt. Den er likevel en skikkelig smaksbombe. I yoghurten er det vaniljefrø, mens jordbærene er blandet med litt sukker og limeskall. Selve marengsbunnen kan lages flere dager i forveien, men i det du har fyllet på, har den kort varighet. Ha derfor på fyllet rett før du serverer.

Det fins to typer ferdig marengs. Sprø marengs hvor all væske er borte, og seig marengs som har beholdt noe væske. For å få marengsen sprø utenpå og seig innvendig, øker jeg temperaturen og har i maizenna. Jeg bruker også økologisk rørsukker som gir marengsen en anelse karamellisert smak.

3 økologiske egg
140 gr rørsukker
1 ts maizenna
1 ts hvitvinnseddik

1 kurv jordbær
1 lime
1 ss sukker
4 dl gresk yoghurt
2 ss melis
½ vaniljestang

Marengsen:
1. Sett ovnen på 120 grader. Ikke bruk varmluft. Skill eggehvitene fra eggeplommen. Ta vare på eggeplommen som du kan bruke til vaniljekrem eller vaniljesaus.
2. Ha eggehvitene i en ren bolle. Aluminumsbolle er best siden den er lettest å vaske ren. Pisk eggehvitene litt stive, i ca. 1 minutt. Ha så i 1 ss sukker av gangen, og pisk slik at alt sukkeret er inkorporert før neste skje. Skrap ned på sidene med jevne mellomrom. Etter at alt sukkeret er brukt opp, pisker du videre i ca. 1 minutt til marengsen er blank. Kjenn med fingrene at det ikke er sukkerkorn igjen. Sukkerkorn vil føre til sukkervæske.
3. Ha i maizenna og eddik, og pisk videre slik at det akkurat blandes inn.
4. Legg en asjett (ca. 18–20 cm i diameter) oppå et bakepapir og strek rundt. Smør marengsen utover sirkelen du har tegnet.
5. Stek på 120 grader i 2 timer, deretter slår du av ovnen og lar bunnen stå med døra på gløtt til marengsen er kald.

Fyllet:
1. Vask jordbærene godt og skjær av stilken. Vask limen godt. Del bærene i to og bland forsiktig med 1 ss sukker og raspet skall av 3/4 av limen.
2. Skrap ut frøene av vaniljestanga og bland godt med melis og yoghurt.

Flere desserter med bær?

Panna cotta med jordbær
Kirsebærpai fra Moldova
Rødgrød med fløde
Jordbær med rå marengs og markjordbær