En av de mest opprivende filmscenene jeg har sett er fra den apokalyptiske filmen “The Road”. Filmen skildrer hvordan noen få gjenlevende mennesker prøver å overleve i en verden der staten og menneskeligheten har brutt sammen. Hovedpersonene, far og sønn, gjennomsøker en gård på leting etter mat. Her går de ned i en stupmørk kjeller.

Go to English version

Noe beveger seg i mørket, og da de tenner en fyrstikk ser de at kjelleren er fylt av mennesker i elendig forfatning. Dette er spisskammerset til de som lever på gården.

Fra hønsebur til miljøbur

1. januar 2012 trådte nye EU-regler i kraft for burhøns. Nå ble de tradisjonelle burene erstattet av såkalte miljøbur. I de gamle burene hadde burhønsene like mye plass som et A4-ark. Burene var nakne og besto kun av stålnetting. Du trenger ikke gå til dyrevernskilder for å lese elendighetsbeskrivelse av konsekvensene. Ifølge regjeringen.no førte livet som burhøns til problemer som “benskjørhet, egglederbetennelse, beinbrudd, hakking, angst og frustrasjon”. At burene var så overfylte og besto av flere etasjer, gjorde det også vanskelig å oppdage skader og vanskjøtsel.

De nye reglene ble vedtatt i 1999, men bøndene fikk en overgangsperiode på hele 12 år for å omlegge til den nye ordningen. De nye burene er ikke spesielt større enn de gamle. Danske Dyrenes Beskyttelse kaller dem for et postkort større. Hønene spiser kraftfôr og er ikke utendørs. Det som først og fremst er endret er fasilitetene. Burene skal inneholde vaglepinne, sandbad og rugekasse, og sju høner er tillatt pr. bur. På Norturas hjemmesider kan du se en film som viser ”miljøburene” – eller miljøinnredningene – som de kaller det selv for å nøytralisere mest mulig det negative.

Frittgående, økologisk og gårdsegg

Alle Priors ordinære egg er i dag merket som frittgående, og det høres jo fint ut, men hva innebærer det? Og hva er forskjellen på frittgående og økologiske egg?

I 2012 var 40 % av verpehønsene burhøns, 56 % frittgående høns og 4 % høns fra økologiske gårder (tall fra Animalia). Statistikken utelukker produsenter med direktesalg, men fremdeles er tallet for økologiske egg lavt. Frittgående høner beveger seg fritt innenfor et visst areal (9 høner pr. kvadratmeter), men det er kun innendørs, og de spiser kraftfôr. Hønene som legger ”solegg” har heller aldri sett sola – den gule plommen skyldes at fôret tilsettes mais og farge.

I økologisk eggproduksjon derimot har hønene mer plass enn frittgående høner (6 høner pr. kvadratmeter) – og de har tilgang til uteareal slik at de opplever dagslys. Sandbad og økologisk fôr er også en del av hverdagen deres. Det som kalles ”gårdsegg” trenger ikke tilfredsstille noen krav og kan i prinsippet bety hva som helst.

Bra nok?

Dyrevernsorganisasjoner er fremdeles kritisk til moderne hønsehold, også økologisk produksjon. Argumentasjonen er at dyrene fortsatt har lite plass og ikke får utløp for sine naturlige behov. Selv om økologiske verpehøns har tilgang til uteareal sier reglene at de kun trenger å ha tilgang til uteareal 1/3 av sitt liv. Utearealet kan bety alt fra små verandaer til jorder. Det er også en del som hevder at konvensjonell hønsedrift er best fordi det er tryggere for verpehønene. For dødeligheten er noe høyere for ”økologiske høns” enn for både frittgående og burhøns. Det blir som med karakterer i skolen – det er vanskeligere å måle livskvalitet og trivsel.

The road less traveled by

I den andre enden av velferdsskalaen finner vi egg fra Holte og Korsvold. Holte Gård i Drangedal produserer økologiske egg og økologisk fjørfekjøtt. De driver kylling- og eggproduksjon uten massetransport og antibiotika og har eget gårdsslakteri. På nettsidene sine beskriver Holte Gård hvordan de ønsker å gi dyrene sine et lykkelig liv og en verdig død, og at dyrene deres blir slaktet av en de kjenner.

Korsvold Gård er historien om den anerkjente fotografen Dag Thorenfeldt som sammen med kona si flyttet fra Oslo til Hvaler for å starte økologisk gård. De leverer de fineste økologiske grønnsakene og egg til en knippe delikatessebutikker og restauranter på Østlandet, inkludert Maaemo, og gjennom Thorenfeldts kameralinse forteller de også historier om livene til dyrene på gården. Også Korsvold Gård slakter dyrene på gården.

Merking av egg

I Norge er det kun lovlig å bruke positiv merking av egg, for eksempel at eggene er frittgående. Dyrevernalliansen har foreslått å gjøre som i EU, innføre negativ merking der det informeres om at eggene kommer fra burhøns, men landsbruksminister Sylvi Listhaug mener det er nok med en frivillig ordning. Og da blir det som eiendomsmarkedet: Vi bor alle i en leilighet med fabelaktig fjordutsikt der det dufter av nybakt fletteloff.

Liv etter verping?

I naturen kan høner leve til de blir ti år. Verpehøns lever i ett år. Konvensjonelle slaktekyllinger lever i ca. 30 dager. Når verpehønene ikke lenger er så produktive, blir de gasset i hjel. På animalia.no (fagorganisasjon for kjøttbransjen) kan vi lese at gassingen foregår ved at ”det er innblåsingsrør i vegg og at tankbil med gass kan komme til røret”. Fra og med 2013 skal alle nybygde fjørfehus ha slike rør montert i veggen.

Dette er takken for å ha levert ett av de mest næringsrike og fantastiske råvarene som er mulig å oppdrive. Det er ufattelige mengder med verpehøner som destrueres. 3–4 millioner pr. år bare i Norge. Dette kunne vært – og har vært – god mat. Tidligere ble gamle verpehøner til gode middagsretter som hønsefrikasse. I dag lages selv gamle hønseslagere med kylling, og det er ikke noe coq i coq au vin.

Sement, dyrefôr og tomater

De døde hønsekroppene havner hos bedriften Norsk Protein som tar imot dyreskrotter og såkalt restavfall fra slakteriene. Her utvinnes det blant annet fett og beinmel fra hønene og de andre dyrene. Fettet brukes til fyringsolje og til dyrefôr for svin og fjærkre. Beinmelet brukes som gjødsel og dyrefôr for kjæledyret ditt og går også til sementproduksjon (hvor det både brukes som energi og som bestanddel til å lage sement). For å sitere Norsk Protein: ”Beinmelet er med på å bygge Norge.” Hvis du synes dette høres ut som science fiction kan du jo selv lese om det på nettsidene til Norsk Protein hvor du også kan se en film de har lagt ut på YouTube.

Paradoksalt nok er døde-dyr-gjødslet fra Norsk Protein nå tillatt som tilleggsgjødsel for økologiske bruk. Det er godt mulig at tomaten din er gjødslet av beinmel. For å gjøre paradokset komplett brukes benevnelsen organisk gjødsel om beinmel.

Høne i gryta

Noen få høner ender i gryta. Forsvaret har i dag en ordning hvor de serverer pensjonerte høner til sine soldater og sykeshusansatte. Opplysningskontoret for høne er et ideelt initiativ ledet av blant annet Andreas Viestad som har som mål å få høna tilbake på middagsbordet. Facebooksiden deres er et oppkomme av nyheter, gode oppskrifter og morsomme saker om høner. Ifølge opplysningskontoret er det mulig å få tak i pensjonerte høner fra Holte Gård til middagen din og fra Prior får du “gullhøne”. Så SPØR i en matbutikk nær deg.

Born to die

Eggindustriens regnestykke går ikke opp, men ender opp i et stort minus. Hva slags skjebne møter hannkyllingene? Det er ikke så lett å finne informasjon på nett om dette temaet. Mye av informasjonen er fra dyrevernssider, men det er ikke lenge siden det var en stor artikkel i A-magasinet kalt ”Sorteringssamfunnet” hvor det ble beskrevet hvordan alle nyklekkede hannkyllinger måtte dø, enten med gass eller i en kvern. Dette gjelder også økologiske kyllinger. Det er rugeriene som sorterer kyllingene slik at leveransen til den enkelte gård er ferdig kjønnssortert. Ett av de største rugeriene er Steinsland & Co på Jæren som står for leveransen av 75 % av alle verpehøns i Norge.

Rendyrkede raser

Hannkyllingene verdsettes ikke siden de ikke legger egg og gir for lite kjøtt. De tilhører en rase som er alet opp til å produsere egg, ikke kjøtt. Siden 1960-tallet har hønseindustrien rendyrket to hønseraser; en som produserer kjøtt (slaktekyllinger) og en som produserer egg (verpehøns). I Tyskland har de nylig utviklet en ny hønserase med navnet Lohmann Dual som kanskje kan være løsningen. Lohmann Dual egner seg nemlig til både egg- og kjøttproduksjon. Utfordringen er at hønene ikke legger like mange egg som rene verpehøns, og hannkyllingene trenger fôr før de slaktes og dermed er de ikke like lønnsomme som de rendyrkede hønserasene. Forbrukerne har dessuten vist lunken interesse siden både egg og kyllingbryst er mindre enn hos de rendyrkede rasene.

Å verdsette liv

Da jeg skrev denne artikkelen unngikk jeg bevisst dyrevernorganisasjoner som kilder. Jeg ville prøve å gjøre innlegget mer objektivt og mindre kontroversielt slik at det kan finne gehør hos flere. Men jeg ser at det norske dyrevernorganisasjoner skriver i stor grad er beskrevet med en ganske jordnær pensel. Mesteparten av det jeg nå har skrevet om, visste jeg ikke. Å spise økologisk egg er bedre enn å spise frittgående eller burhønsegg, men jeg var ikke klar over at å spise egg er så stor del av en industri som ikke verdsetter liv.

Det er paradoksalt å servere en oppskrift med egg etter dette. Men jeg håper og tror at det er bedre å gjøre noe, enn å gjøre alt, og at mer informasjon om hvor maten på bordet kommer fra, kan bidra til at flere blir mer bevisste forbrukere.

Eggesalat (2–3 personer)

Dette er en eggesalat som inneholder det tittelen lover, masse salat. Den gir deg energi til å holde ut – og enda litt mer. Tusen takk, høner, for alt dere gir og har gitt.

4 økologiske egg
1 stangselleri
4 vårløk (1 pakke)
2 stilker bladpersille
1 liten sylteagurk (ca. 2 ss sylteagurk)
4 ss toppa matyoghurt (ev. rømme)
4 ss toppa majones
1 ts sitronsaft
salt og pepper
spirer

1. Kok eggene i 10 minutter til de er hardkokte. Skyll i kaldt vann og finhakk.
2. Skjær stangselleri i små terninger, og finhakk vårløk, bladpersille og sylteagurken. Skjær gjerne noen skiver vårløk til garnityr.
3. Rør godt sammen yoghurt, majones og sitronsaft i en bolle, og smak til med salt og pepper. Ha i resten av ingrediensene og bland godt.
4. Ha spirer oppå brødskiva og topp med eggesalat.

Hvis du likte denne artikkelen, kan jeg også anbefale

Wok til de to kjæreste jeg har – og noen tanker om lavkarbo
Tilslørte bondepiker og kommersiell epleproduksjon (på engelsk)
Hjemmelagd ripssaft – og hvorfor det er bra å lage safta selv