Ertesuppe med kikerter og kruspersille
Da jeg var liten syklet jeg til butikken på min røde sykkel. Jeg skulle kjøpe karameller for 50 øre stykket. Den gangen, på 1970-tallet, kunne du kjøpe store godteriposer for en femmer eller en tier.
I dag får du knapt noe for en femmer i butikken. Unntaket er erter. Å oppdage at en pakke med erter kun koster 6,50, selv på Meny, er nesten som å få et sjokk. Det eneste du får som koster så lite er mini-sjokolader!
Det er noe nostalgisk med erter. De har knapt endret seg siden jeg vokste opp
De er fremdeles forbausende billig. For en femmer kroner får du kjøpt en pakke med 500 gram erter som du kan bruke til å lage en mettende suppe til minst 6 sultne gjester. Og appåtil inneholder suppa en haug med næringsstoffer. Erter krever så lite, men gir så mye. Det eneste ertene krever er litt planlegging – at du bader dem i et helt døgn før du koker suppe. Ertesuppa fortjener rett og slett litt heder og ære.
En av de tingene jeg synes er interessant med mat er hvordan retter ofte er like verden rundt
Det vi ser på som en typisk nordisk rett, for eksempel risengrynsgrøten eller riskremen, har ofte en slektning et helt annet sted i verden. I Sør-Asia kalles den kheer eller paysam, i Portugal arroz doce, i England og USA rice pudding, i Mexico arroz con leche og m’halbi i Algerie. Risengrynsgrøt eller riskrem er en lokal rett samtidig som den er global. En annen universell rett er ertesuppe. Å spise erter er som å spise historien. Erter representerer noe av den første maten mennesket i jordbruksalderen spiste.
Erter ble dyrket allerede 6000 år f.Kr. Senere, rundt 500 år f.Kr. i antikkens Hellas, ble ertesuppe solgt på gata. Tørkede erter var også perfekt skipsmat som tålte å bli oppbevart i måneder til sjøs uten å bli ødelagt. Tykk ertegrøt, nesten som hummus, ble servert med salt flesk til sjøs. Dette er muligens opprinnelsen til ertesuppa med svineknoke som vi spiser i dag.
I England kalles sjøvarianten pease pudding
I Norge kalles den skipskost eller sjømannskost, og jeg husker at min far, som også var sjømann, spiste dette som festmat på båten. Jeg husker vagt at retten var salt som havet. I dag har skips- eller sjømannskosten nesten gått i glemmeboka, mens ertesuppa forsatt holder koken. Pease pudding er fremdeles populært i England, særlig i Nord-England, hvor den blant annet smøres på brød.
Ertesuppe er en klassisk rett i Norden og i land som Canada, Tyskland og England. Suppa kalles ärtsoppa i Sverige, erbsensuppe i Tyskland, soupe aux pois i Canada og London particular i England. Fellesnevneren er bruk av tørkede erter (gule eller grønne) og svinekjøtt, gjerne en svineknoke. Men det er en ting som gjør at den nordiske varianten skiller seg ut, og det er at suppa spises sammen med pannekaker. I Sverige spiser man pannekakene etter suppa, mens vi her i landet spiser pannekakene til suppa.
Den engelske ertesuppa er oppkalt etter den beryktede tåka, London particular, tjukk som ei ertesuppe, som lenge herjet i London og som er omtalt i Charles Dickens’ roman Bleak house. Tåka, som blant annet skyldtes utstrakt kullbrenning, hang over London til langt utpå 1950-tallet. På sitt verste døde tusener i løpet av fire kalde desemberdager i 1952, og all offentlig transport, unntatt T-banen, stoppet opp.
Alt du trenger
Camilla Jensen, forfatter av boka ”Bønner og linser”, karakteriserer belgfruktene som ”harde og tilsynelatende livløse klumper – og likevel rommer de nesten alle næringsstoffene kroppen trenger”. Erter er rike på blant annet folat, jern og proteiner. Ertesuppe er en av få norske vegetarretter som også kan være et fullverdig alternativ til kjøtt. Proteiner består av aminosyrer, og kroppen har bruk for et bredt spekter aminosyrer for å fungere. Mens animalske kilder som kjøtt og egg inneholder alle aminosyrer og derfor kalles fullverdige proteiner, inneholder vegetabilske proteinkilder (med unntak av soya) ikke alle aminosyrer og må dermed kombineres med andre matvarer. For at du skal få et fullverdig proteinmåltid kan du derfor kombinere ertesuppa med brød eller pannekaker.
Mange av de klassiske rettene er bygd opp etter dette kombinasjonsprinsippet, for eksempel bønner og ris i Latin-Amerika, linser og chapatibrød i Asia eller ertesuppe og pannekaker i Norden. Det viser bare hvordan mange av de gamle rettene våre er basert på helsemessig balanse.
Denne ertesuppa ble til ved en tilfeldighet. Jeg skulle lage ertesuppe, men fant bare en halv pakke med gule erter. Og når du først lager ertesuppe, bør du lage en røslig porsjon, så jeg brukte kikerter i stedet. Kikerter er ikke akkurat norsk husmannskost, men det er forbløffende å se hvor like disse to ertene egentlig er. Ertesuppa her er derfor et møte mellom Norden og Midtøsten.
Ertesuppe er noe av det rimeligste, enkleste og næringsrike du kan lage.
Ertesuppa blir utrolig god av å koke den på en svineknoke, helst en knoke fra Grøstad gård, men du må ikke ha et bein for å lage suppa. Suppa kan fint lages som en restesuppe på en bit bacon, litt pinnekjøtt eller helt uten kjøtt. Det er tross alt ertene som spiller hovedrollen. Dette blir ei ganske tykk suppe, men hvis du vil ha en tynnere variant kan du ha i mer vann.
Ertesuppe med kikerter (minst 6 porsjoner)
250 gr gule erter
250 gr kikerter
stekeolje
et lite stykke bacon (kan sløyfes)
1 stor løk (finhakket)
1,5 til 1,75 l kraft (gjerne grønnsakskraft)
2 store gulrøtter (i terninger)
2 stilker stangselleri (i terninger)
1 purreløk (i skiver)
salt og pepper
kruspersille
1. Dagen før legger du alle ertene i vann. Neste dag skyller du ertene godt.
2. Kutt baconet i røslige biter. Ha litt stekeolje i en stor panne og stek baconet og løken på middels varme i 10 minutter.
3. Ha i gulrøtter, stangselleri og purreløk og stek videre i 10 minutter.
4. Ha i vann og erter og la simre (med lokket nesten på) i ca. 1,5 time til ertene er møre og begynner å falle fra hverandre.
5. For å tykne suppa moser du en god del av ertene med en potetmoser. Smak til med salt og masse pepper, og pynt med kruspersille.