Kjøkkenet var så lite at det kun var plass til en hybelkomfyr som stod oppå benken. Gjester trodde hybelkomfyren var en mikrobølgeovn.

– Det er en hybelkomfyr, og den steker faktisk pizza! svarte jeg, lettere fornærmet. For kan du lage pizza, kan du lage mat.

Den gangen var det min samboer som var pizzamester. Hun stekte tynne italienske pizzaer fulle av omtanke. Bunnen skulle være så tynn at den nesten var gjennomsiktig, og fyllet skulle legges forsiktig på, ikke dumpes.

Dette var noe annet enn den norske lørdagspizzaen vi begge var vant til. Pizzaen med tjukk bunn, tomatpuré og masse kjøttdeig.

Vi var to. Vi elsket pizza.

Etter hvert kunne vi kjøpe egen leilighet, og hente to omplasserte katter. Så kom dagen vi hadde ventet på mest av alt, at vi ble tre. Lykken var ikke større enn da vi tre, med to nye omplasserte katter, flyttet til Sagene.

Pizzaen for to var blitt til familiepizza, fredagspizza og tirsdagspizza. Og du, lille du, ble med å lage pizza.

Det var oss, i gode og onde dager. Historien startet på Bislett, og endte på Sagene. Nå lager jeg pizzaen vår, slik jeg lærte den av deg.

Det sies at den beste pizzaen kommer fra Napoli, og at det kun er menn som kan lage pizza. Jeg har kun vært i Napoli i 30 minutter og smakte aldri på verdens beste pizza.

Men for meg vil den aller fineste pizzaen være pizzaen jeg fikk i en liten leilighet, med et enda mindre kjøkken, på Bislett.

Pizza alla Bislett (gir 2 pizza)

Pizzadeig:
500 gr pizzamel
½ pakke tørrgjær
3 dl lunkent vann
1 ts sukker
2 ss olivenolje

Fyll:
en liten boks pizzasaus
1 pakke revet ost (minst 200 gr)
2 små rødløk
1 pakke fennikelsalami, gjerne fra Tind
olivenolje
frisk basilikum

1. Ha melet i en bolle, og lag ei grop.
2. Bland gjær, sukker og vann, og hell i gropa. Hell i olivenolje.
3. Rør rundt til deigen samler seg. Elt deigen i 10 minutter til den er elastisk.
4. Deigen kan gjerne kaldheve i kjøleskapet til neste dag, eller heve i romtemperatur i en time.

5. Sett ovnen på 250 grader, og ha bakepapir på bakeplata.
6. Skjær løken i tynne ringer, og del fennikelsalamien i to.
7. Del deigen i to emner. Bruk hendene og dra ut deigen på bakepapiret. Ved å bruke hendene, i stedet for kjevle, klemmer du ikke lufta, slik at deigen blåser seg opp under steking.
8. Smør over pizzasaus, og dryss over revet ost.
9. Legg over løk og fennikelsalami. Salamien og løken må ligge øverst, slik at de blir stekt, ikke kokt.
10. Stekes på 250 grader på nederste rille. Server med olivenolje og basilikumblader.

The post Pizza alla Bislett appeared first on Nordic Diner.

Men noen sjanser skal man ta i livet. Jeg har hoppet fra 5-meteren til tross for høydeskrekk. Jeg har servert pasta carbonara med fløte og purreløk til en italiener.

Pasta carbonara, må vite, skal kun inneholde egg, ikke fløte. Og purreløken kan finne seg en annen rett og briske seg i! Men jeg ønsker å spise grønnere mat, og synes pastaen blir deilig kremete med en klunk fløte. Så jeg bruker både hvitløk og purreløk i carbonaraen min. Spinat går også fint, og om jula lager jeg gjerne med rosenkål. I Italia brukes pancetta (eller guanciale), men jeg synes det er en ganske blek affære, for pancetta er ikke røkt. Og er det noe jeg elsker er det røksmaken i bacon. Jeg var vegetarianer i 7 år, og i alle de årene, var det bacon jeg savnet aller mest.

Lukta av bacon og hvitløk som steker seg sprø og søt i panna, er lukten av fredag for meg. I denne retten er faktisk ferskvernet pepper en viktig ingrediens, så kvern i vei.

Hvordan gikk det med italieneren som skulle spise pasta? Hun overlevde. Hun trodde at jeg skulle drukne pastaen i saus, og det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Italienske pastaretter er ganske tørre, sausen skal inngå et kjærlighetsforhold til pastaen, ikke ligge og sture nederst i tallerkenen. God fredag!

Pasta med bacon og purre (2 personer)

1 pakke eldhusbacon fra Vossakjøt (denne har ekstra røyksmak)
1 purreløk
2 fedd hvitløk
olivenolje
1 egg fra Holte Gård
0,5 dl kremfløte
ferskvernet pepper
parmesan
spagetti

1. Kok opp pastavannet med litt salt.
2. Skjær baconet i terninger. Skjør purreløken i tynne skiver. Finhakk hvitløken.
3. Stek bacon, purreløk og hvitløk i litt olje på svak varme i 15 til 20 minutter.
4. Visp egget og fløten, riv over ca. 2 ss parmesan, og ha i pepper.
5. Kok pastaen, og la renne av.
6. Ta stekepanna av plata. Hvis du har stekt på høy varme, bør du avkjøle panna litt. Er panna svært varm, vil egget bli til eggerøre. Bland godt i pastaen, deretter eggeblandingen.
7. Ha over rikelig med revet parmesan og masse ferskvernet pepper.

Og hvorfor ikke ta fredagskvelden helt ut? Server pastaen med en italiensk dessert

Panna cotta med blodappelsinsalat
Tiramisu med rom og sjokolade

The post Pasta med bacon og purre appeared first on Nordic Diner.

Ingredienser:
5 dl vann
5 dl H-melk
60 gr 70 % mørk sjokolade
2 ss kakao
2 ss sukker
2 ts maisenna
kremfløte

1. Kok opp vann, melk, kakao, sukker og grovhakket sjokolade.
2. Rør ut maisenna i litt kaldt vann. Visp ut i kakaoen når den koker.
3. Server med lettvispet krem og hakket sjokolade.

The post Mørk kakao appeared first on Nordic Diner.

Da jeg var barn var nok de voksnes fiskefavoritter stekt kveite på andre juledag eller seimølje med sprellfersk fisk fortært sent på kvelden etter fisketuren, men mine favoritter var fiskeboller i hvitsaus – og salt ur, mest på grunn av tilbehøret som var makaroni.

Ja, noen ganger er det tilbehøret som er best. Jeg liker absolutt boknafisk, men enda bedre er det klassiske tilbehøret av sprøstekt bacon og gulrotstuing. I denne oppskrifta er gulrotstuingen kraftbasert og kun ispedd melk – da bevarer du den gode gulrotsmaken og næringen fra krafta.

Boknafisk med gulrotstuing, bacon og flatbrød.

Boknafisk med gulrotstuing (3–4 pors)

Ingredienser:
Boknafisk
Mandelpoteter eller gulløye
Bacon
4 gulrøtter
H-melk/fløte
2 ss smør
2 ss mel
Salt og pepper

1. La boknafisken trekke i en halvtime.

2. Skjær baconet i terninger og stek sprøtt.

3. Skjær gulrøttene i biter og fyll på med vann til det akkurat dekker gulrøttene. Kok under lokk til gulrøttene er møre. I en annen panne smelter du smøret og rører ut melet. Hell over gulrotkrafta mens du rører godt. Spe på med melk (eller fløte) til passe tykkelse.

Serveres med smør og flatbrød.

The post Boknafisk med gulrotstuing appeared first on Nordic Diner.

Jeg lærte aldri å bake av bestemor, men hun viste meg hvor mye arbeid og kjærlighet som ligger bak matlaging, om det er potelefser som skulle lages eller brun lapskaus. Bodil Nordjore sier at vi må ”strø gull” – vi må lære videre det vi vet til nye generasjoner.

Det er langt fra Troms til Oslo. Det er mange år siden jeg var 17 og ennå hadde ei bestemor. Men jeg vet at hun er her. Hver gang jeg lager lefser. Hver gang jeg bruker kjevlet. Jeg prøver å bruke lite mel, slik hun gjorde. Jeg prøver å få kjevlet til å danse i hendene mine.

Bestemor. Hun var alltid blid og hadde aldri et vondt ord om andre.

Semulegrynsgrøt er basisen for lefsene, og deigen lages mens grøten ennå er varm. Her meles semulegrynsgrøten. En ny generasjon får et dryss av gullstøv.

Snart klare til smøring, bare utvanning igjen.

Jeg har tatt utgangspunkt i Bodil Nordjores oppskrift på kling, en typisk telemarkslefse. Dette er en fin nybegynnerlefse fordi den er basert på semulegryn. Semulegrynet gjør at lefsene trenger mindre mel, og dermed blir det enklere å lage lefse som ei ekte bakstkjerring.

Hva slags utstyr trenger du? Takke (eller stekepanne), bakstefløy (eller pannekakespade), rutete kjevle og kost (eller tørkepapir). Et rutete kjevle er mer effektivt enn et glatt kjevle siden det tar mer tak i deigen. Det går an å lage lefser uten takke, men bruker du stekepanne må du kjevle ut deigsirkler som er i samme størrelse som stekepanna. Men det aller beste er å gå sammen med noen som har takke – det er flere enn du tror som har takke, så spør.

Nesten like viktig som ei takke er det å ha bakstefløy. Bakstefløy er den lange pinnen du bruker til å rulle rundt lefsedeigen slik at du klarer å frakte den tynne deigen til takka. Du bruker også bakstefløy til å snu lefsa under steking. Jeg hadde ikke bakstefløy og måtte bruke pannekakespade i stedet. Da begrenser størrelsen på spaden hvor mye du kan kjevle ut lefsa.

Tynnlefsene ligner en god del på tørrfisk. De trenger solid bløtlegging for å bli saftige.

Bodil Nordjore lager fyllet ved å smøre smør først og deretter strø sukker. Jeg henter fram min egen nordnorske tradisjon og lager smurning. Jeg rører sammen smør og sukker, og gjør som moren min, tilsetter litt vaniljesukker og kanel.

Tynnlefser

Tynnlefser:
1 liter melk
150 gr smør
1 dl semulegryn
ca. 500 til 750 gr hvetemel

Smurning:
mykt smør
sukker/melis
kanel
ev. vaniljesukker

1. Kok opp melk og smør og ha i semulegryn mens du visper konstant. La koke i ca. 15 minutter til du har semulegrynsgrøt. Avkjøl i 5 minutter.

2. Ha grøten i et trau eller en stor bolle. Ha i melet mens du rører med ei tresleiv. Mot slutten bruker du hendene for å elte inn melet. (Deigen skal ikke eltes, du skal kun ”elte inn melet”). Ifølge Bodil Nordjore blir deigen mindre klissete dersom du meler deigen raskt. Du skal få en fin og fast deig, som er nesten klissete! Det er bedre å ha deigen litt for løs enn for hard, for det er alltid mulig å tilsette litt mel under kjevling.

3. Nå har du en varm deig som du tar ut på bakebordet. Del opp i små emner, og klapp runde og litt flate. Ved å lage alle emnene ferdig, får de tid til å slippe gluten mens du kjevler.

4. Sett takka eller stekepanna på ganske sterk varme (ca. 6-7 av 10).

5. Ha mel på bakebordet. Kjevle ut hvert emne til en sirkel, så tynt du klarer. Når du kjevler lefser (i motsetning til flatbrød) er det viktig å være lett på hånda. Kjevle bortover! Ikke kjevle frem og tilbake, men start i midten og kjevle utover og gjør dette i alle retninger.

6. Sett bakstefløyen eller pannekakespaden på den ene siden av deigen, og rull deigen rundt spaden. Frakt til takka og bruk samme rulleteknikk for å rulle ut lefse på takka.

7. Snu lefsa når små lysebrune flekker dannes. Blir flekkene fort brune, har du for sterk varme.

8. Etter at hver lefse er stekt, må du børste av overskuddsmelet som ligger på takka. Du kan enten bruke en børste eller tjukt kjøkkenpapir.

9. Legg lefsene oppå hverandre. Ettersom de blir kalde, blir de harde og ligner på flatbrød. De kan ligge noen dager før du smør dem. Jeg har fraktet mine lefser fra Nord-Norge til Oslo, og det gikk fint.

10. Rør sammen smør og sukker, og tilsett litt kanel og vaniljesukker.

11. Hold hver lefse under springen mens du lar kaldt vann renne i opptil 1 minutt. Snu på lefsa slik at vann kommer til alle deler av lefsa. Legg lefsene på et håndklede, gjerne med fuktig klede i mellom hvert lag. La de ligge der i ca. 20 minutter inntil de er bløte.

12. Smør hver lefse rikelig med smurning.

13. Brett hver side (nord, sør, øst og vest) av lefsa litt inn til du har en firkant. Brett så øst- og vestsiden av lefsa over hverandre. Nå har du en lang lefse med flere lag. Klipp i biter – og server.

P.S.: Tynnlefsene kan fint fryses med mellomlagspapir mellom lefsene.

Se også

Tjukklefser

The post Tynnlefser appeared first on Nordic Diner.

Flere videoer finner du på Vimeo

The post Hvordan få barn til å spise sunnere? appeared first on Nordic Diner.

Gå til norsk versjon

Traditionally they were reindeer herders calling themselves boazovázzi, meaning “reindeer walker”, herding their reindeer on foot or on wooden planks from the tundra pasture to the summer pasture at sea. Nowadays though, the Sami do their herding driving an ATV or a snowmobile, common vehicles in the countryside in many parts of North of Norway, my homeplace included. Today only a minority, a mere 3000, of the Sami are reindeer herders.

Today the Sami of Norway have their own semi-autonomous parliament situated in Karasjok, but their history is the same as natives all over the world, of injustice and hardship. In Norway their traditional singing, joik, was forbidden and Sami children were taken from their parents to boarding schools in order to make them Norwegian. Hence their language and culture suffered.

The reindeer is their livelihood and staple food, but also fish and berries, particularly lingonberries and cloudberries, contribute to their diet. The Sami live by a nose to tail diet where the heart, blood, brain, fat, bones, even the hoofs, are utilized as food. Of the blood the Sami make blood sausages in reindeer intestines, blood pancakes and blodkams, a sort of dumpling. Whereas the blood sausages are served as side order with the meat, the blood pancakes are topped with sugar or cloudberry jam for dessert.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Visitnorway.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Visitnorway.

Drying is probably the oldest method of conservation. Only food low in fat is suitable and reindeer meat is perfect due to its fat content of two percent. Dried reindeer meat, similar to beef jerky, is above all handy in a wayfaring culture. Filled with energy and with long durability it is the perfect companion for a nomad, as dried cod was for the Vikings and other seafarers.

Today dried reindeer is little eaten outside the Sami culture, but in the midst of the shiny barcode buildings in Oslo, the restaurant Maaemo, has a signature dish that speaks both to old Norwegian food culture and the Sami culture: Sour cream porridge topped with dried reindeer meat.

Reindeer meat is healthier than red meat and high in omega 3 and vitamin B12. Their diet is a far-cry from the soya based concentrates industrialized food production from cattle to salmon rely on. The herds travel a long distance living on heather, herbs and berries in the summer and in the winter, lichen hidden beneath the snow.

Bidos

Sami bidos

Bidos is a stew the Sami serve at weddings or other special occasions. It consists of slow cooked reindeer meat, including the heart, potatoes and carrots. No seasoning is used, yet the stew has a rich taste reflecting the pasture of the reindeer.

2 tbsp flour
butter
400 g reindeer meat
1 tbsp mustard (optional)
0,5 l water
6 shallot onions
2 carrots
2 potatoes
salt and pepper

1. Season the meat and mix with the flour in a bowl.
2. Melt the butter in a wide pan. Fry the meat until turned grey.
3. Add the mustard and water and bring to boil.
4. Peel the vegetables and slice in cubes. Add to the pan and boil for about 45 minutes until the meat is tender.

The post Bidos appeared first on Nordic Diner.

Go to English version

Det bor 40 000 samer i Norge, men det er kun 3 000 som fortsatt lever av reindrift. Samene kaller arbeidet sitt boazovázzi, som betyr reingjeter eller reinvandrer. Tradisjonelt fulgte reindriftssamene dyrene sine til fots eller på ski den lange veien fra vinterbeite til sommerbeite ved havet.

– Jeg trodde jeg kjente Norge, og så kom jeg til Porsanger og møtte rå rasisme på norsk. Nesten sånn du har sett på filmer fra Mississippi og de svarte i gamle dager. Det var stygt”. Per Fugelli

Inntil langt inni moderne tid førte fornorskingspolitikken til at samiske barn ble tatt fra foreldrene sine for å vokse opp på internater, fratatt sitt språk, sin kultur og sine nærmeste. Frem til 1940 ble det bygget 50 internater i Finnmark. Per Fugelli kom til Finnmark i 1977 for å jobbe der som distriktslege. Han opplevde at samer måtte gå sist på bussen, at kassadamer slapp foran norske, og at det var få samer som oppsøkte lege pga. språkproblemer.

Selv om samene i dag har delvis selvstyre, fins det fortsatt rester av fortidas diskriminering. I enkelte norske kirker kan du spille musikk, men ikke joike. Selv ikke i Kautokeino og i en del andre kommuner i Finnmark. Da Ole Edvard Antonsen i 2013 holdt konsert i kirka og i noen sekunder joiket, ble konserten fordømt av menighetsrådsrådet i bygda.

For samene er reinsdyret livsnerven, men også fisk og bær spiller en viktig rolle. Mange av de samiske rettene kjenner jeg igjen fra min egen nordnorske matkulturarv. Mølje, boknafisk, trollkrem, gomme, kleppmelk, sildegryn og blodpølse er samisk mat som jeg er vant med fra barndommen. Den utstrakte bruken av tyttebær og multebær likeså.

Det som kjennetegner samisk mat fremfor alt er hvordan hele dyret brukes. Hjertet, blodet, hjernen, fettet, beina – selv klovene spises som tilbehør til reinsdyrkraft. Av hjernen lages hjernekaker, og av leveren leverkaker. Blodet brukes til å lage blodpølser pakket i reinsdyrtarmer, blodpannekaker og blodkams (en slags gnocchi av blod). Blodpølsene serveres som tilbehør til middag mens blodpannekakene gjerne toppes med multebærsyltetøy. Da Geitmyra matkultursenter for barn i februar feiret Samefolkets dag, gikk blodpannekakene ned på høykant hos barna. De har ennå ikke “arvet” de voksnes skepsis.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Visitnorway.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Visitnorway.

Å tørke maten er antakelig den eldste konserveringsmetoden vi har. Kun mat med lavt fettinnhold egner seg til tørking, og reinsdyr egner seg svært godt siden fettprosenten er på 2 prosent. Fra gammelt av var tørka reinsdyrkjøtt også svært praktisk for en reingjeter – det var energirikt, veide lite og hadde lang holdbarhet. Akkurat som tørrfisken. Tørket reinsdyrkjøtt er en samisk delikatesse, som også serveres med utsikt til Oslos barcodebygg. Siden oppstarten har Maaemo hatt rømmegrøt med tørka reinsdyrkjøtt på menyen.

Sammenlignet med andre typer kjøtt har reinsdyrkjøtt vært lite forsket på. Senere års forskning har vist at reinsdyrkjøtt kan sammenlignes med fisk og sjømat når det kommer til omega 3 og essensielle fettsyrer. Reinen lever på en naturlig diett der den spiser mineralrikt lav om vinteren og lyng, urter og bær om sommeren i stedet for kraftfõr fra Brasil. Vitamin B12 er blant annet viktig for dannelsen av blodceller, og reinkjøtt inneholder dobbelt så mye vitamin B12 enn kalv og lam.

Bidos er en samisk festrett. Den består av langtidskokt reinsdyrkjøtt med litt potet og gulrot – og inneholder det fineste på dyret, hjertet. Bidos ligner på sin mer kjente fetter, «finnebiff», men lages uten rømme og melkeprodukter. Hva slags krydder brukes i bidos og samisk matlaging? Ingen spesielle, likevel er bidos rik på smak fordi reinsdyrkjøttet har fått lov til å ta farge av naturen den beiter i.

Bidos med ghakkobrød.

Bidos (2–3 porsjoner)

Her lager jeg en enkel og lys bidos med reinsdyrskav. Jeg bruker nok litt mer grønnsaker enn den autentiske bidosen, og har også i litt fransk gull, sennep. Oppskrifta på ghakkobrød finner du på nettsidene til Geitmyra matkultursenter for barn. Der finner du også flere gode oppskrifter på samisk mat.

400 g reinsdyrskav
2 ss mel
smør
1 ss sennep
0,5 l vann
6 sjalottløk eller 1 stor løk
2 gulrøtter
2 mandelpoteter
salt og pepper

1. Krydre kjøttet og bland i melet. Stekes kjøttet på medium varme i smør.
2. Når kjøttet er blitt grått, har du i sennepen. Stek videre i 1 minutt.
3. Ha i vannet, og kok opp. Ha i løk, gulrøtter og potet i terninger.
4. Kok i 45–60 minutter til kjøttet er mørt. Smak til med salt og pepper, og server med ghakkobrød og rørt tyttebær.

The post Bidos appeared first on Nordic Diner.

Go to Norwegian Version

My mother loves to talk about food as much as she loves food. When I chat to her on the phone her choice of subject reveals her mood. Food talking is good talking. She tells me about the Sunday roast she is having with sauce and trimmings or the meatballs she eats on her bread for supper. This is how meet – over a conversation about food on the phone. And this time she also sent a sms. My cake on her coffee table. I felt proud and happy.

Sending a cake by mail is taking a chance. A good choice is Bakewell tart – an English cake that is moist and can wait a few days without turning bad. Bakewell tart resembles the Norwegian fyrstekake, a cake with a rich almond layer and lattice top, but Bakewell also has a layer of jam. I use a little glass of slightly sour homemade blackcurrant jam. It is a gem.

For Easter, when many Norwegians venture to the woods and mountains and their huts, Bakewell tart is a nice treat to put in the rucksack.

Pie crust, almond filling and jam.

Bakewell tart is the English version of Norwegian fyrstekake.

Use your best homemade jam for the tart.

Bakewell tart

Pastry:
150 g plain flour (gluten-free works fine)
75 g cold, cubed butter
zest of 1/2 organic lemon
1 egg

Filling:
150 g softened butter
150 g sugar
1 egg
250 g nuts (hazelnuts or almonds or a combination)
zest of 1/2 organic lemon
1 little glass of jam
confectionary sugar for icing

THE PASTRY
1. With your hands crumble the flour and butter. Add the zest of the lemon and egg and mix it together into a dough by using a spatula. Wrap in plastic and let rest in the fridge for at least 30 minutes.
2. Lightly dust a baking table with flour and roll out the dough with a rolling-pin. Transfer to a pie tin and prick the whole pie shell with a fork. Let rest in the freezer for 30 minutes.
3. Preheat the oven to 175C/350F/Gas 4. Bake the pie for 15 minutes and allow to cool slightly.

THE FILLING
4. Blitz the nuts in a food processor until fine.
5. Cream the sugar and butter until pale and fluffy. Add the egg until well incorporated.
6. Add the nuts and zest of the remaining lemon and stir until combined.
7. Spread the jam over the base of your pastry case, then spoon the almond filling on top.
8. Bake in the oven for about 40 minutes until golden and set. Allow to cool.
9. Mix confectionary sugar with a few drops of lemon juice and drizzle over the tart.

The post Bakewell tart appeared first on Nordic Diner.

Jeg postet kaka en fredag på Bjølsen, og dagen etter kom den frem til Rolløya, 1 000 kilometer lenger nord. Mamma hadde akkurat dekket til kaffebordet da postmannen stoppet utenfor med en klissete og smuldrete forsendelse.

Go to English version

Mamma er glad i mat – og glad i å snakke om mat. Når jeg snakker med henne i telefonen, kommer vi ofte inn på mat. Temaet for samtalen røper humøret. Når en samtale om mat står på menyen, er hun i godt humør. Hun forteller om oksesmåsteka hun skal ha til middag eller kjøttkakene hun spiser til kvelds på brødskiva. Det er sånn vi ofte møtes – over en samtale om mat i telefonen. Denne gangen fikk jeg bildebevis på sms. Kaka mi på kaffebordet i nord. Jeg kjente meg skikkelig stolt og glad.

Når du sender noe spiselig i posten tar du en sjanse. Du bør lage noe som tåler å ligge i mange dager uten å bli dårlig eller tørr. Jeg valgte en holdbar og saftig kake som heter Bakewell tart. Den består av paibunn, syltetøy og mandelfyll og er engelskmennens svar på fyrstekake. Syltetøy gjør kaka saftigere enn norsk fyrstekake.

Send kaka di på en reise. Om du ikke har noen å sende den til i posten, kan du jo ta den med deg i påskefjellet.

Paibunn:
150 gr mel
75 gr kaldt smør
revet skall av 1/2 økologisk sitron
1 egg

Fyll:
150 gr romtemperert smør
150 gr sukker
1 egg
250 gr nøtter (mandel eller hasselnøtter, eller blanding)
revet skall av 1/2 økologisk sitron
1 lite glass syltetøy, gjerne hjemmelaget som ikke er så søtt
melis og sitronsaft til glasur

PAIBUNNEN:
1. Skjær smøret i skiver. Smuldre mel og smør. Ha i skallet av ½ sitron og i egget og rør raskt sammen med slikkepott inntil deigen er samlet. Pakk i plast og la hvile i kjøleskapet 30 minutter.
2. Kjevle ut paideigen, ha i en paiform og prikk paiskallet med gaffel. Sett i fryseren i 30 minutter.
3. Sett ovnen på 175 grader. Forstek paibunnen i 15 minutter og avkjøl litt.

FYLLET:
4. Imens lager du fyllet: Rør smør og sukker hvitt. Rør i egget til det er helt blandet.
5. Finmal mandlene og bland i sammen med skallet av den halve sitronen.
6. Smør syltetøyet i bunnen og ha på mandelfyllet. Stekes i ca. 40 minutter midt i ovnen.
7. Bland melis med saft fra sitronen og drypp over når kaka er kald.

The post Postkake appeared first on Nordic Diner.