Løken er backupsangeren som står bakerst. Løken er en av grønnsakene vi oftest bruker i mat, men som sjelden spiller hovedrollen.
Engelskmennene har pølser og potetmos med løksaus, amerikanerne har friterte løkringer, danskene har sin bløde løg, og vi har vår egen seibiff med løk. Men det er franskmennene som viser løken all sin tillit og hever den til nye høyder med sin løksuppe og løkpai.
Jeg har alltid vært glad i løk, og det er mamma også. Men broren min likte ikke løk, så da mamma lagde kjøttkaker da vi var unger, raspet hun alltid løken slik at broren min ikke skulle merke den. Mamma snek løk inn i kjøttkakene for smakens skyld, men i dag viser forskning at dette er lurt på grunn av helsa også.
Alle typer løk har mange positive helseeffekter, for eksempel i forhold til forebygging av kreft og hjerte- og karsykdom. Men noe av det mest fascinerende er følgende: Løk er bakteriedrepende og et naturlig antibiotikum. Ifølge Ingunn Vågen fra Bioforsk er det vi spiser som løk, løkens opplagsnæring. For å beskytte seg danner løken mange forsvarsstoffer, og det er disse forsvarsstoffene som gjør løken så helsegod.
Edel-løk fra Holm Gård
Løk er i utgangspunktet et billig produkt og passer i det meste av mat. Løk må til for å lage risotto og paella, og gresk salat er ikke det samme uten rødløk. Det er også en helt annen grunn til at jeg liker løk. Løken er en tryllekunstner som klarer å forandre seg. Fra vond og usmakelig til søt og god. Bare du gir den litt varme og tid, blir den søt som sukker, men langt sunnere. Likevel behandler vi løken stemoderlig. Mye løk kasseres på grunn av feil størrelse eller fasong, og i Norge spiser vi visstnok mindre løk enn i England.
En som forsøker å få oss til å spise mer løk er Olaf Holm. På Holm Gård utenfor Larvik har Olaf Holm siden 2003 dyrket edel-løk. Edel-løken selges ferdigskrellet og var første grønnsaksprodukt som fikk spesialitetsmerket. Løken dyrkes i hovedsak langs breddene av Norges nest største elv, Numedalslågen. Her i Lågendalen finnes jordsorten cambisol, et jordsmonn som er spesielt tilpasset løk. Løken er ganske sårbar. Er det for vått eller tørt, skiller den ut svovel og får sterkere “løksmak”. Cambisol sørger for optimale vekstkår fordi det kan drenere bort vann ved regn eller holde på vann ved tørke. Resultatet er at edel-løken har en mildere smak.
Løkpai med timian (3–4 porsjoner)
Dette er en klassisk fransk løkpai med timian, full av sødme og smak. Server paien med enda mer løk; en frisk salat med rødløk og valnøtter.
Bunn:
160 gr grovmel (eller glutenfritt grovmel)
75 gr kaldt smør
1 egg
Fyll:
50 gr smør
1 hvitløkfedd
500 gr edel-løk kepa fra Holm Gård
2 ss timian (kun bladene)
3 egg
2,75 dl fløtemelk
75 gr revet ost, for eksempel jarlsberg
¼ ts revet muskatnøtt
salt og pepper
1. Skjær smøret i skiver. Smuldre mel og smør. Ha i egg og rør sammen med slikkepott inntil deigen er samlet. Pakk i plast og la hvile i kjøleskapet 30 minutter.
2. Kjevle ut paideigen, ha i en paiform og prikk paiskallet med gaffel. Sett i fryseren i 30 minutter.
3. Sett ovnen på 160 grader.
4. Skjær løk og hvitløk i tynne skiver. (Spar noen fine skiver til toppen.) Stek løken i smøret på svak–middels varme i 45 minutter. Rør ca. hvert 5. minutt. Løken skal bli gyldenbrun, og det skjer særlig det siste kvarteret. Ha i timianbladene det siste kvarteret.
5. Forstek paiskallet på nedre rille i ca. 10 minutter inntil gyldent.
6. Visp eggene i en bolle. Rør i fløtemelk, revet ost og muskatnøtt. Salte og pepre.
7. Ta bunnen ut av ovnen. Ha i løk og så eggeblandingen. Legg noen løkskiver på toppen. Stek i ca. 30 minutter inntil lett gylden.
Salat med rødløk
Grønn salat
½ rødløk
1 agurk
ei hånd valnøtter
1 ts honning
1 ts hvitvinseddik
2 ss olivenolje
Vask salaten og riv i store biter. Skjær løken i tynne skiver. Del agurken i to på langs, skrap ut innmaten og del i skiver. Ha alt i en bolle sammen med valnøtter. Rør sammen honning, eddik og olje og bland i salaten rett før servering.
Denne artikkelen er del av en serie artikler jeg skriver for Spesialitet.no. Spesialitetsmerket er et informasjonsmerke som gis til norskproduserte matprodukter. Produkter som bærer dette kvalitetsmerket er laget i Norge og oppfyller fastsatte krav for råvare, produksjonsmetode og/eller oppskrift. Produkter som oppfyller kravene vurderes så av et uavhengig fagutvalg der kun produkter som blir vurdert som en unik smaksopplevelse blir merket Spesialitet. Merkeordningen Spesialitet eies av stiftelsen Matmerk. Mer informasjon finner du hos Spesialitet.no
Flere artikler om Spesialitet?
Bacalao til fest!
Kvæfjordkake med fransk vri
Panna cotta med rømme og blodappelsin