En kveld i vinter gikk jeg med bestemte skritt mot Akerselva. Jeg hadde fått klar beskjed: Ta med eget kjevle og forkle!

Go to English version

Noen dager i forveien fikk jeg en e-post fra Samlaget. Om jeg ville være med på workshop med gutta fra Åpent Bakeri for å lære å lage knekkebrød? Gjett om! Jeg var selvfølgelig ikke alene denne kvelden. I det store bakelokalet til Åpent Bakeri ved Akerselva, vrimlet det av svære pakker med mel, dunker med olivenolje, en og annen gammel surdeig og bloggere. Det hele var en gimmick for å markedsføre den nye boka til Samlaget, ei bok dedikert til knekkebrød knekt ut av tre bakere fra Åpent Bakeri.

Knekkebrød i lavkarboens tid

Det fantes ei tid da knekkebrød var synonymt med snusfornuftige matvaner og kjedelige pakker fra Wasafabrikken. Men så gikk det med knekkebrødet som det gikk med grøten. Knekkebrød ble gourmetmat, og svindyre gourmet-knekkebrød dukket opp i butikkene og i bakeriene. I lavkarboens tidsalder seiret knekkebrødet over brødet, for knekkebrød trives godt uten det utskjelte hvetemelet.

Gutta fra Åpent Bakeri bruker en god del hvetemel i oppskriftene sine, og de fleste oppskriftene deres har surdeig. Ifølge Åpent Bakeri gir surdeig bedre smak og holdbarhet, og det skal bare litt til. I ren nervøsitet gikk jeg amok med vekta og hadde en dunderdose med surdeig i deigen. Godt den ikke skulle heve til dagen etter. Etter at deigen hadde hvilt litt i kjøleskapet, kjevlet vi den ut til runde, små lefser. Til slutt kom høydepunktet, hvor vin, oster, fikenmarmelade og nystekte knekkebrød ble satt på bordet og smeltet sammen til en høyere opplevelse. Det urgamle nordiske knekkebrødet kunne matche den fineste franske vinen, den fineste italienske fikenmarmeladen.

Nordens crostinis

Vel hjemme gikk jeg i gang med å bake etter oppskrifta fra Åpent Bakeri, men hver gang gikk det like dårlig. Deigen var umulig å elte, den var hard som ei kule. Jeg måtte til slutt få nødhjelp av min intelligente halvdel som skjønte løsningen med en gang: Dobbelt så mye vann.

For å lage glutenfri knekkebrød bruker du altså mer vann, men resten er ganske likt. Jeg bruker en del mel i – da knekker ikke brødene så lett. Disse knekkebrødene er løvtynne, sprø og rike på omega 3. Knekkebrød er allsidige. De passer like godt til matpakken som til ost og vin. De er som nordiske crostinis. Hva med å servere knekkebrødene til 17. maifrokosten med skagenreker, blåmuggost med pære og en god ost med dine egne tørkede tomater?

I boka til Samlaget og gutta fra Åpent Bakeri finner du mange fine oppskrifter til enhver anledning. Jeg har ei ekstra bok på lager, som jeg gir til den første som legger igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Glutenfri knekkebrød med linfrø (gir 3 stekebrett):

175 gr glutenfritt mel (grov melblanding)
100 gr havre
100 gr linfrø
100 gr solsikkefrø
75 gr sesamfrø
50 gr gresskarkjerner
5 dl vann
1/2 ts salt

1. Sett på ovnen på 150 grader varmluft, og kle 3 stekebrett med bakepapir.
2. Bland sammen mel, frø og salt. Ha i vann og bland. Nå er røra som en tynn grøt. La stå i 10 minutter. Ikke vær redd, vannet vil fordampe.
3. Nå skal røra være som en tykk grøt, men fremdeles være smørbar. Smør røra i et tynt lag utover bakepapiret med en slikkepott (som du dypper i vann for at røra ikke skal sitte fast).
4. Stek alle brettene samtidig på varmluft i ca. 45 til 60 minutter. Etter en 30 minutter, når knekkebrødene har fått en lys brunfarge, setter du ned temperaturen til 125 grader varmluft. Under steking vil knekkebrødene heve seg som bølgeblikk.
5. Knekkebrødene er ferdige når de er litt mørkebrune i kantene og sprø i midten. Bank litt på midten av knekkebrødene for å være sikker på at de er sprø.
6. Når knekkebrødene er kalde, knekker du dem forsiktig i stykker. Husk at knekkebrød ikke bør oppbevares i en plastpose, ellers blir de myke.

Se også

Skagentoast til 17. mai (på engelsk)