Som barn tilbrakte jeg mye tid hos besteforeldrene mine siden de bodde i nabohuset. Der spiste jeg utallige porsjoner suppe. Favoritten var langtidskokt melkesuppe med havre og makaroni eller melkesuppe med risengryn. Hjemme hos mamma spiste vi ”kleppmelk” eller sviskesuppe med byggryn. Dette er mat som tilhører en annen generasjon. Det samme kan sies om byggryn.

Go to English version

Fattigmansgryn
Bygg er det kornslaget som dyrkes mest i Norge. Likevel er det få som spiser bygg. Hvor blir det av? Nesten alt går til dyrefôr eller ølproduksjon. Tidligere var bygg hjørnesteinen i kostholdet vårt. Bygg ble brukt til å lage flatbrød, brygge øl og til lage grøt. Ikke før 1800-tallet fikk byggrøten konkurranse av havregrøt og risengrynsgrøt. Uttrykket hvetebrødsdager er ikke tilfeldig. Bygg var maten en ga slipp på når en fikk bedre råd.

I dag har situasjonen snudd. Hvetemel er blitt harry, og bygg serveres på restauranter med nordisk meny. Byggotto er blitt et begrep, men hvor mange kjenner til sviskesuppe? Her tar jeg sviskesuppe med byggryn fram fra glemselen, og jeg vil bruke de mest tradisjonsrike byggrynene vi har. Da må jeg til Nord-Gudbrandsdalen.

Gudbrandsdalen er som hentet ut av et nasjonalromantisk maleri. Gamle trehus med gress på taket, eventyrkirker og en dialekt som i relativt uforandret. Her sies det fremdeles shilling i stedet for penger, snø kalles shogg, brød heter kaku og griseple betyr potet. Favorittordet mitt er fløytskrulle som betyr krumkake. Det er faktisk forsket på at Nord-Gudbrandsdalen er stedet i Norge hvor dialekten har endret seg minst. I et slikt landskap og med en slik dialekt er det ikke så overraskende å finne ei gammel mølle som fremdeles kverner mel fra nabobygdene.

Byggryn fra Skjåk – skjåkgryn
Gjennom store deler av dalbunnen renner Ottaelva med sin karakteristiske grønne farge. I fjellbygda Skjåk, rett ved Ottaelva ligger Ofossen Mølle, som har vært i drift helt siden 1865. Her i innlandsbygdene har bygg tradisjonelt vært det viktigste matkornet. Bygg er et hardfør kornslag som tåler klimaet i Skjåk; kalde vintre, varme somre og lite nedbør. Vann fra Ottaelva gjør det mulig å dyrke bygg her.

Den gamle skrellemaskinen og hammermølla gir byggryn hvor 80 % av kornets bestanddel er bevart. Dette betyr at skjåkgryn er ekstra næringsrike sammenlignet med andre byggryn. Skjåkgryn inneholder 13 gram fiber mot 8 gram for andre produsenter. At byggryn også er rik på antioksidanter, B-vitamin og mineraler, gjør ikke byggrynene mindre uimotståelig. Erstatt risen med byggryn neste gang dersom du lager risotto eller risengrynsgrøt, eller prøv deg på ei gammeldags suppe.

Sviskesuppe med byggryn

Suppa er svært enkel. Det er den tørka frukten som setter smaken. Mamma brukte svisker og aprikos, men jeg liker tranebær siden de er litt syrlig i smaken. Jeg har også i sitronsaft og ingefær for en ekstra piff, og siden det ennå er norske epler å få, legger jeg en liten epleskive på toppen som jeg har tørket i ovnen på 120 grader i 1 time. Suppa trenger ikke tykningsmiddel siden grynene gjør den mer enn tykk nok.

75 gr skjåkgryn
1,25 l vann
3 cm fersk ingefær, rensket og skåret i skiver
100 gr svisker
80 gr gr tranebær
saften ½ sitron eller 2 klementiner
50 gr sukker (eller 5 ss lønnesirup)
Ev. tørka epler

1. Legg byggrynene i bløt dagen før.
2. Dagen etter skyller du grynene, tilsetter vannet og koker i 25 minutter.
3. Tilsett resten av ingrediensene og la koke i 25 minutter til på ganske svak varme. Den tørka frukten bør kokes lenge nok til at den setter smak på vannet, men kort nok til at de ikke kokes sund. Serveres gjerne med tørkede epler på toppen.

Denne artikkelen er del av en serie artikler jeg skriver for Spesialitet.no. Spesialitetsmerket er et informasjonsmerke som gis til norskproduserte matprodukter. Produkter som bærer dette kvalitetsmerket er laget i Norge og oppfyller fastsatte krav for råvare, produksjonsmetode og/eller oppskrift. Produkter som oppfyller kravene vurderes så av et uavhengig fagutvalg der kun produkter som blir vurdert som en unik smaksopplevelse blir merket Spesialitet. Merkeordningen Spesialitet eies av stiftelsen Matmerk. Mer informasjon finner du hos Spesialitet.no

Andre oppskrifter jeg har laget for Spesialitet

Brasiliansk fiskegryte
Bacalao til fest
Fransk løkpai
Panna cotta med rømme
Kvæfjordkake mille-feuille