Dette er siste del i min triologi om Venezia. Denne gangen handler det om 10 tips til Venezia og oppskrift på byens mest kjente cocktail, bellini.

Go to English version

1. Sestiere Castello

«På mange måter virker det som om Venezia byr seg frem for snobbeturistene alene. Hotellene er dyre, maten er dyr, og skal du foreta det noe typisk turistmessig – som å ta en tur i gondol eller ta et glass hvitvin på Markusplassen – bør du først ta turen innom minibanken….»

Castello er den største og mest varierte bydelen i Venezia. Atmosfæren er rolig. Det er færre turister. Her ligger Arsenale, som i middelalderen var Europas største skipsverft, byens største park Giardini Pubblici og en av Venezias største plasser, Campo Santi Giovanni e Paolo. Venezia har nesten ikke grøntområder, og det er fascinerende hvordan alle steder blir tatt i bruk som løkker, slik som plassen foran kirka eller det knøttlille inngjerdede område rundt statuen her.

2. Fotballøyeblikk

Det var på den lille plassen rundt statuen at Loukas på tre så de store guttene, de som var 8–9 år, spille fotball. Han ville så gjerne spille fotball med de store guttene, så jeg løftet han over gjerdet. Der ble han stående, for sjenert til å spørre, inntil han fikk en hard fotball plantet rett i rumpa. Gråtende måtte han løftes opp og bli tilskuer i stedet. Men så kom sjansen. Når guttene spilte ballen over gjerdet, var den på vei mot kanalen. Loukas ble ballgutt og dagens fotballhelt da han gang på gang reddet ballen fra å havne i havet.

3. Vaporetto

At det viktigste og eneste transportmidlet i Venezia er båter, kan begeistre både liten og stor. Der både gondolen og motoscafien (båttaxien) er dyre, er det langt billigere å ta vaporettien, bussbåten, som koster 7 euro. Vaporetti nr. 1 er tettpakket og kjører «turistruta» langs Canal Grande. Vil du se mer kan du ta nr. 4.1 og 4.2 som kjører rundt hele Venezia, i tillegg til å sveipe innom naboøyene Murano og Giudecca. Hopp av på Guidecca ved stoppet «Redentore». Her står en av byens fem pestkirker, Il Redentore (frigjøreren), bygd i andre halvdel av 1500-tallet i takknemlighet for at pesten var over.

4. Ut mot havet

Synes du Venezia blir for trang og tett, kan du dra ut til luftige Giardini Pubblici eller til havet. Det er ikke alle steder i Venezia du kan rusle langs havet, men en fin strekning finner du nord i Castello og Cannaregio. Fra havnepromenaden langs Fondamente Nove har du utsikt til øya Cimitero og alle båtene som kjører ut til åpent hav. Et annet alternativ er Riva degli Schiavoni, som er lengre og langt mer turistifisert, men som likevel gir flott utsikt over den venetianske skyline. Der hotellene, utekafeene og turistene dominerer Riva, viser Fondamente Nove et mer hverdagslig bilde av Venezia, der du passerer byens sykehus med ambulansebåter parkert utenfor og byens nest-eldste roklubb «Canottieri querini». Ordet regatta oppstod i Venezia, og i dag er det mange roklubber som tilbyr kurs i roing på den venetianske måten, voga alla veneta, stående foroverbøyd med én åre.

5. Smugtitting

«Da jeg første gang besøkte Venezia, var jeg atten år gammel (…) Jeg fant ikke noe sted hvor ungdom flokket seg sammen – slik som rundt Spansketrappene i Roma eller utenfor Pompidousenteret i Paris. Jeg gikk meg bare vill.»

I en by som består av labyrintiske gater, er det altfor enkelt å gå seg vill, selv med kart. Selv om Venezia er en liten by, føles den mye større enn den er. De kronglete smågatene (calli) byr på en overdose av detaljer og overraskelser rundt neste hjørne. En rekke kafeer langs en bortgjemt kanal, en storslagen renessansekirke, en liten plass hvor de lokale feirer skoleavslutningen.

6. Espresso og cornetto

En av drømmene jeg hadde da jeg dro til Venezia var å drikke ståkaffe. Innta kaffen ved disken mens jeg slo av en prat med baristaen. Føle meg italiensk for noen minutter. I nabolaget der vi leide leilighet, fikk jeg akkurat det. Jeg ruslet riktignok første gangen inn i kaffe- og cocktailbaren i Calle de l’ospedale lokket av skiltet utenfor som sa «Spritz take-away». Jeg spurte bartenderen om det bare var turister som kjøpte spritz med seg, men ble betrygget med at det gjorde også italienere. Siden inntok vi morgenkaffen der hver dag, ledsaget av en cornetto, det italienske motstykket til croissant. Vi fikk kaffen først og betalte «dopo», senere. Det italienske kafferitualet er ikke noe langvarig affære. Kaffen fungerer mest som en styrkedrikk og drikkes relativt kjapt, på vei til jobb eller etter et måltid.

7. Cicchetti og bacari

Venezia har en sterk tapaskultur. Tapasen, som heter cicchetti, serveres på uformelle bistroer (osterie) eller små barer (bacari) og nytes med et glass vin. De billigste koster rundt 2 euro. Cicchetti spises til lunsj eller før middag, som er rundt kl. 18.00–20.00. Noen av de klassiske cicchettiene er sardiner i løk, tørrfisk-mousse på grilla polenta, kjøttboller og marinert blekksprut. Dette er måten å bli kjent med det venetianske kjøkken og spise billig.

8. Osterie

Lonely Planet kaller dem pub-restauranter. Osteriaene er uformelle og billige spisesteder, hvor du får både middag og ciccheti. Den typiske pastaretten i Venezia fra gammelt av kalles bigoli in salsa og er laget av bok- eller fullkornshvete som serveres med løk og ansjos. En annen typisk rett er risotto farget sort med blekket fra blekkspruten (risotto al nero di seppia) eller sautert blekksprut med polenta (seppie in nero con polenta). Nettopp blekksprut med polenta spiste jeg på Osteria da Alberto, og jeg har aldri spist blekksprut så mør før. Blekk fra blekksprut er forresten så utbredt at du kan kjøpe det i dagligvarebutikken.

9. Rialto mercato

«Pescaria er et virvar av sydende folkeliv. Det er muligens det eneste stedet i byen hvor lukter og hverdagsliv er i stand til å fortrenge turistfølelsen (…) Her ligger råvarene, materien som timer senere skal gjødsel turistenes kjærlighet til Italia».

Rialtomarkedet har ligget på samme område i 500 år og er særlig stor på fisk og sjømat og frukt og grønnsaker. Markedet, som ligger ved Canal Grande, er best å besøke om morgenen. Er du der kl. 07.00 når det åpner, unngår du heten og turiststrømmen og kan beskue hvordan kjøpmennene forbereder seg til dagens salg. Italienerne kjøper helst fisken sin samme dag. I boka «Min bestemors kjøkken» forteller Mariangela di Fiore hvordan bestemoren hennes returnerte fisken hun hadde fått av kjøpmannen fordi den ikke var dagfersk!

10. Bellini

Hemingway satt ikke bare i Havana og drakk, han satt også i Venezia på Harry’s bar. Byens mest berømte cocktail, bellini, er oppkalt etter renessansemaleren Giovanni Bellini. Den består av hvit fersken og prosecco og og ble skapt på Harry’s bar i 1930-årene av eieren Cipriani, som også oppfant carpaccio, også den oppkalt etter en venetiansk maler. Mange barer lager bellini av ferdigprodusert puré (passata) eller juice (succo di pesca), men en ekte bellini fås kun fra juni til september når det er sesong for flate ferskener. En god bartender lager den med appelsin om vinteren og jordbær på forsommeren.

Her lager jeg bellini på den tradisjonelle måten, ved å presse og sile saften for hånd. Det er viktig at du finner overmodne ferskener, og at både proseccoen, pureen og glasset er kaldt. Lag gjerne ferskenpureen på forhånd og oppbevar i kjøleskapet til den skal brukes. I innvandrerbutikker finner du ferskenjuice som også gir en god bellini. Just saying.

Nok til et glass:
1 overmoden fersken
1 ts sukker
prosecco

Rensk ferskenen, og fjern steinen. Press med skje gjennom en sil og bland i sukkeret. Ha 1/3 ferskenpure i glasset og fyll opp med prosecco. Rør og server.

Mer Venezia?

Venezia – fruktmarkedet og macedonia di frutta
Venezia – fiskemarkedet og spagetti vongole
Venice city break (The Telegraph)
10 best budget restaurants in Venice (The Guardian)
Venice – a magical city to devour (Saveur)
Street food in Venice (fra bloggen Life Love Food)

Sitatene er hentet fra boka “Venezia” av Kjell Ola Dahl. Anbefales!