Venezia høres ut som en drøm. En by der det ikke fins biler, kun båter. Der husene er bygd på store skoger. Der 400 bruer krysser kanalene, og operaen ble født. Hit kommer selv italienerne på bryllupsreise. Er Venezia verdens mest romantiske by?
– Er du overrasket? Du er i en gammel by
Det starter ikke på den beste måten. Fra Piazzale Roma tar vi vaporettien, bussbåten, mot leiligheta. Men den kjører ikke til stoppestedet der vi skal bo, og vi må hoppe av tre stopp unna. Det er ikke avstanden som er problemet i Venezia, det er bruene. Med tre kofferter og barnevogn humper vi oss gjennom utallige bruer som alle består av trapper. Vi kommer til leiligheta med kink i ryggen.
Vi blir låst inn av Laura som er fra det italiensktalende Sveits. Det er færre enn 60 000 fastboende igjen i Venezia. De fleste bor i små byleiligheter. Mugglukta er overveldende i gangen. Leiligheta er som byen, trang og gammel. I springen er det knapt noen vannstråle. Dusjen er en selvmordsfelle. Jeg tar meg selv i å klage på mangel på komfort. Hva hadde jeg forventet i en by som ble grunnlagt på vann på 400-tallet?
Byen og havet
Det er når jeg åpner vinduet at den trange leiligheta blir til noe magisk. Rett nedenfor går en riello, en liten kanal, hvor båtene kjører forbi. Venezia er bygd på havet, eller rettere sagt lagunen. Husene og palassene står på trepæler som har blitt herdet til stein. I dag vitner avskogede områder i Nord-Kroatia om venetianernes behov for millioner av trær for å bygge byen.
Der andre byers omland består av drabantbyer, består Venezias omland av lagunen. Laguna Veneta er med sine 550 km² en av Europas største, og både byen og lagunen er på UNESCOS liste over verneverdige steder. Lagunen er hjem for 118 øyer. Ved siden av Venezia ligger Lido med sin 18 kilometerlange sandbanke og filmfestival. Lenger bort ligger Murano, kjent for sine mange glassblåsere. Rett nord ligger lille Cimitero, en hel øy omgjort til gravsted. 25 kilometer unna ligger Chioggia, hvor folk fremdeles har fiske som levebrød.
Første smak av kaffe
Lille Venezia var en gang en stormakt. Fra 800-tallet ble Venezia en handelsmakt som etter hvert skulle få et imperium som bestod av nord-italienske byer som Verona og Bergamo, øyer som Kypros og Kreta og Beirut og Alexandra i Midtøsten. Til Venezia kom eksotiske varer fra andre deler av verden. Det var Venezia som først brakte kaffen til Europa, og det var her det første kaffehuset på europeisk jord åpnet i 1645.
Muskelkraft
De fleste byer har gamle bygninger. I Venezia er også hele byområdet med byens grenser og gater intakt. Alt på grunn av vannet, som både bevarer og ødelegger byen. Det autentiske inntrykket forsterkes av mangelen på biler. I de trange smugene og gatene er lastebilen erstattet med hånd-kjerrer. Renovasjonsbilen er erstattet med renovasjonskjerrer. Kjerrene er spesielt konstruert til å ta seg lett opp trappene. Det er likevel et slit. Venezia er fotgjengernes og muskelkraftens by.
Et annet Venezia
Venezia består av fem sestiere, bydeler. Vi bor i øst, i Castello, mot grensa til Cannaregio. Castello kalles for venetianernes Venezia og ligger litt unna den verste turistløypa. Castello er også bydelen som er rikest på bruer og hvor byens største park ligger. Jeg har lest mye dårlig om Venezia, at byen er beryktet for stive priser, dårlig mat og turisthorder.. Venezia er dyr om du setter deg ned på Markusplassen eller i en gondol, og steder som Rialtobrua og Markusplassen er invadert av turister, mange med selfistenger eller som irriterende catwalkposerer foran kameralinsa.
Men gjør du som de innfødte, spiser fingermat på den lokale baren eller lunsjer på osteriaen på hjørnet, er ikke Venezia en spesielt dyr by. Skal du virkelig oppleve et annet Venezia bør du dra hit i vinterhalvåret – eller dra ut om morgenen. Da deler du gatene med langt færre turister og får i stedet oppleve hvordan søppelposene som ligger utenfor dørene, blir plukket opp av renovasjonsmannen med sin kjerre. Det er på en tid som dette, før sola tar i, at du bør ta turen til Venezias største marked.
Frutta e verdure på Rialtomarkedet
Ved Rialtobrua, Venezias eldste bru, ligger byens største marked, Rialto Mercato. Er du der når markedet åpner klokka 07.00 unnslipper du ikke bare turiststrømmen, men kan også se bak kulissene. Frukten og grønnsakene som ankommer via småbåter på kanalene. Handelsmennene som nennsomt sorterer varene sine, stabler dem i høye tårn og til slutt gir dem en sprut vann slik at de skal være presentable for kjøperne. Dama som med sigarett i munnen henger opp klaser med bananer. Mannen som legger artisjokkhjerter i vannbad.
Ved en av bodene er duften umiskjennelig. Det er italienske markjordbær, fragoline di bosco. Ved en annen bod finner jeg italienske druer, uva, og hvite ferskener, pesca bianca. Til det lager jeg en italiensk fruktsalat, macedonia di frutta.
P.S. Lenger bort ligger fisketorget. Til å være en så liten by, er fisketorget imponerende. Fisketorget viser hvor viktig sjømaten er for Venezia, og til fisketorget drar jeg i neste del om Venezia.
Macedonia di frutta
Kjært barn har mange navn. I Norge kalles den fruktsalaten “Himmelsk lapskaus”. I Italia kalles den “Macedonia di frutta”. Macedonia di frutta lages gjerne med litt sukker og sitron som gjør at frukten ”safter seg” og blir delikat og glinsende. Macedonia di frutta fåes nesten overalt i Italia, i alle fall i nord der vi var. På torget i Verona stod koner og skjærte opp frukt som de solgte i plastglass med kokos på toppen, og i Venezia solgte de fruktsalaten i iskrembarer og på kaffebaren på flyplassen. Vil du lage en voksen versjon kan du ha i sitronlikør, limoncello.
en håndfull markjordbær
en kurv jordbær
en liten klase druer
3 hvite fersken
saften av 1/4 sitron
2–3 ss sukker
Skjær frukten i skiver, og bland sammen sukker og sitronsaft som du heller over rett før servering. (Bruker du jordbær er min erfaring at sitronen nærmest koker jordbærene dersom jordbærene ligger lenge i safta).
Sulten på flere reisetips?
Venezia – fiskemarkedet og spaghetti vongole
Venezia – 10 reisetips og oppskrift på bellini
New Orleans og jambalaya
Moldova og kirsebærpai
Nord-Norge og rabarbrapudding