Hva sier du til en liten gutt på tre år som i to uker har kost seg på ferie ved Gardasjøen hvor dagens høydepunkt har vært å bade i “det store bassenget”? Hva sier du når vi skal reise videre til Venezia? – Det er ikke noe svømmebasseng i Venezia, men vi skal kjøre masse båt og spise svart spagetti!

Go to English version

Fra fastlandet går en nesten fire kilometer lang bru over til Venezia og busstasjonen ved Piazzale Roma. Ponte della Libertà (Frihetsbrua), er som en motorvei på vannet, og minner meg om innkjøringen til en annen magisk by bygd på vann, New Orleans, hvor du kjører over Lake Pontchartrain for å komme til byen nordfra. New Orleans og Venezia har også andre slående likheter. De er gamle byer med et særegent kjøkken og forkjærlighet for sjømat.

Sjømatbyen

Tankegangen om at italiensk mat består av pizza og pasta, passer ikke i Venezia. Mens naboregionen Emilia-Romagna tilsvarer det kjente bildet av italiensk mat med bolognese og lasagne, handler venetiansk mat om polenta, ris, ciccheti og sjømat. Venetianerne elsker fersk sjømat rett fra lagunen og Adriaterhavet, men tørrfisk fra Norge er også høyt verdsatt i både Venezia og resten av Italia. Den klassiske måten å servere tørrfisk på i Venezia er baccalà mantecato, kokt tørrfisk blandet med olivenolje til en kremete konsistens. En rett som ligner på franskmennenes brandade de morue og som serveres på grilla polenta eller som crostini på rista brød.

Ciccheti og trange smug

Baccalà mantecato er en typisk ciccheti, det italienske motstykket til tapas, som du får servert i små uformelle vinbarer kalt bacaro/bacari. Ciccheti spises ved disken stående og fortæres når det måtte passe, når du er litt småsulten eller støter på en du kjenner. Og det er lett å støte på noen, for Venezia er fotgjengernes by, hvor både bilene og syklistene er fraværende. Det er også lett å gå seg vill, selv med kart. Venezia er et labyrint av trange gater og smug og beryktet for hvor enkelt det er å gå seg bort. Hvis du går deg bort vil du alltid støte på noe fint. Selv om Venezia er en relativt liten by, er det ekstremt mange bortgjemte gater og plasser å utforske.

Båtenes by

Du trenger ikke være tre år for å ha barnlig glede over alle båtene i Venezia. Her er det båter for enhver anledning. Fullastede vannbusser (vaporetto), hastige ambulansebåter, blå politibåter med sirene på taket, strøkne taxibåter (motoscafi) i maghogny, lange fraktbåter, gondolferger (traghetto) og utspjåkete gondoler. Før var gondolen et viktig transportmiddel for venetianerne, men i dag er det kun en turistfelle. Og så er det en type båt som kun besøker Venezia, og som gjør at byen ser ut som et dukkehjem.

Cruisebåtene har lenge vært en het potet i Venezia. Lagunen er beskyttet mot Adriaterhavet av tre kunstige åpninger hvor havet er 15 meter dypt. Gjennom disse åpningene sluses cruiseskipene inn, og de veldige båtene går inn kanalen ikke langt fra Markusplassen hvor vannet kun er 10 meter dypt. Protestene kommer fra ulike parter, også UNESCO, som innvender at båtene gjør skade på lagunen.

Fiskemarkedet ved Rialto

I den venetianske lagunen, det grunne havområdet som nesten er avstengt fra havet gjennom sandbanker, møter Adriaterhavet ferskvannet fra elvene, og et rikholdig fiskeliv blir mulig. Fra lagunen har fiskerne i lange tider reist om natta med fiskefangsten sin for å selge den på Rialtomarkedet om morgenen. På markedet finner du fisk vi også har hjemme i Norge, slik som makrell, men også ukjente arter, slik som edderkoppkrabbe og vongole-skjell. To morgener på rad tok jeg turen til markedet før turisthordene kastet seg over det.

Acqua alta

Oslo har varsel om luftforurensning, Venezia har varsel om høyvann. Varselsystemet består av seks graderinger, hvorav en vannstand på 140 cm over normalen er ”rosso”. Det er særlig vinterstid det er høyvann og oversvømmelse, men det er langt oftere flom idag. I 1964 var det kun fire ganger byen ble rammet av oversvømmelse på over 110 cm. I 2010 var antallet økt til 18 ganger. Et gigantisk byggeprosjekt kalt Mose skal snart stå ferdig og demme opp for det verste tidevannet.

– Svart pasta med parmesan, per favore

På et spaghetteria ligger det fersk pasta utstilt i vinduet. Selv om jeg er i polentaens by, må jeg spise pasta. Mens jeg velger meg gul spagetti vil Loukas på tre har svart spagetti. Jeg spør pent kelneren om han ikke kan trylle frem litt svart pasta uten sjømat, men med parmesan? Et spørsmål som rokker med de italienernes pastabud – parmesan brukes jo ikke på sjømat. Gusto di bambino, forklarer jeg, et argument som funker i et land der kelneren kommer løpende med vannmelon eller sjokolade for å please minsten.

Noe godt i glasset hører også med til maten. Selv på ”sjapper” og osterie får du vin av høy klasse til en billig penge. Ikke rart med tanke på at Venezia ligger i regionen Veneto, hvor både valpolicella, amarone og prosecco kommer fra. Den mest kjente cocktailen, bellini, ble oppfunnet på Harry’s Bar på 1930-tallet. Den lager jeg i neste og siste del om Venezia.

Spaghetti vongole rosso

Spaghetti vongole er en pastarett som spises mye i Venezia, men som også er vanlig i resten av Italia. Spaghetti vongole er svært enkelt og består av skjell, hvitvin, hvitløk og bladpersille, noen ganger også tomater. Den er enkel, men smaker like fullt av deilig hav. Husk å la skjellene ligge i vann noen timer, slik at de slipper ut sand. Jeg har i en klatt smør, noe som er uortodoks, men godt. Vongole-skjell i Norge er dyrt, så det er ingen skam å bruke blåskjell i stedet.

I kg vongole-skjell (eller hjerteskjell, blåskjell)
tørka spagetti
olivenolje
3 fedd hvitløk
en stor neve bladpersille
en liten pakke småtomater
et glass hvitvin
en klatt smør
salt og pepper

1. La skjellene ligge i kaldt vann i 2–3 timer slik at de gir slipp på sand. Kast skadede skjell. La skjellene renne av.
2. Kok opp vann og ha i spagettien.
3. Finhakk hvitløken. Plukk av bladene på persillen og legg til side. Finhakk stilker og blader. Skjær småtomatene i to.
4. Ha en god klunk med olivenolje i en stekepanne, og stek hvitløk, persillestilker og tomater i 5 minutter på middels varme.
5. Skru opp temperaturen, og ha i vin og skjell. Rist på panna, og kok under lokk i ca. 3–4 minutter.
6. Fjern skjell som ikke har åpnet seg. Ha i smørklatten, og smak til med salt og pepper.
7. Sil godt av spagettien, og ha i panna. Bland godt, og dryss over finhakket persille. Server gjerne med godt brød.

Sulten på mer Venezia?

Venezia – fruktmarkedet og frutta di macedonia
Venezia – 10 reisetips og oppskrift på bellini