Jeg stod i butikken med hendene fulle av varer da blodpuddingen trillet ned på gulvet. Den trillet avgårde uten at noen i køen tilbød seg å plukke den opp. Jeg vet ikke om det skyldtes uhøflighet, men der og da føltes det som at jeg hadde brutt et tabu. Jeg skulle spise blodpølse.

Go to English version

Før jeg tok mot til meg og gikk inn i butikken for å kjøpe blodpølse, var det mange år siden jeg sist hadde spist det. Unntaket var en gang i London på The Hoxton Hotel, hvor jeg og min samboer bestilte britisk frokost, en fry-up. Da noe sort landet på tallerkenen, tok det noen sekunder før noen av oss skjønte hva det var. Hva slags svart sopp var dette? Vi stirret begge to på dette svarte, før min samboer gryntet på nesen og jeg brølte begeistret, ”blodpudding”!

Så da jeg var hjemme i nord i sommer bestemte jeg meg for å spørre mamma om hun kunne lære meg å lage blodpudding. I barndommen lagde alltid mamma blodpudding med nyretalg og rosiner. Tett i tett med rosiner. Det var slik jeg likte det. Det hendte også at hun lagde blodpannekaker.

Så der stod vi side om side, med hver vår bolle med blod. Jeg stekte puddingen i smør og spiste med sirup og et stort glass melk. Med unntak av mangelen på nyretalg, smakte blodpuddingen slik jeg husket den. Som noe magisk fra barndommen.

Besteforeldrene mine var fiskebønder, slik de fleste på den lille øya var

Bestefar hadde gård, og han reiste på havet. På gården var det kyr, sauer, griser, høns, geiter og en arbeidshest. Alle kyrne hadde navn. Det var Hamborg. Rødlinn. Staselin. Løkkeros. Hestene het Blakken eller Leisa. Hunden het Peik. Og så var det bjellesauen Silkedokka. Gårdsarbeidet var kjønnsinndelt. Bestefar tok seg av fôret til dyrene. Han pløyde jorda, sådde og slo gresset med slåmaskin. Kvinnfolkene på gården tok seg av det daglige stellet av dyrene og preparerte maten etter slaktingen.

I mai ble sauene og lammene sluppet ut på beite

Sauene hadde hele marka som beiteområde. I slutten av september ble de hentet hjem fra beite, og på senhøsten ble de slaktet. Bestefar hadde ikke hjerte til å slakte noen av dyrene selv, men fikk naboen til å utføre jobben. Det meste av dyret ble brukt. Sauetarmene ble tatt med til havet hvor de ble vasket, deretter skulle de ligge i saltlake. Et omstendelig arbeid for å gjøre tarmene rene. Så ble tarmene fylt med kjøttdeig for å lage en kjøttpølse som ble spist som pålegg. Av hjertet og annen innmat ble det laget en pølse kalt ”korv” som ble brukt til å lage kjøttsuppe. Også sauehodet ble kokt og servert når det var fett-tirsdag. Av blodet ble det laget blodpudding.

Blodpudding er en gammel tradisjon verden over

Der det var slakting, var det blod. Der det var blod, ble det laget blodmat. Resultatet var boudin noir i Frankrike. Boudin rouge i Louisiana, USA. Morcilla i Spania. Sanguinaccio dolce i Italia. Black pudding i Storbritannia. Og blodpudding i Danmark og Norge.

I Danmark ble det laget blodpølse i november og desember når det ble smått med fôr til dyrene på gården. Her var blodpudding julemat, noe den fortsatt er. Hos Slagteren ved Kultorvet i København, som også er en økologisk slakter, lages det hver senhøst blodpølse med byggryn, rosiner, kanel, kardemomme og sukker. En slik søtlig blodpølse er felles for både Danmark og Norge. I Danmark serveres gjerne puddingen med eplemos, mens jeg er vant til sirup.

Jeg skjønner folk som ikke spiser blodpudding

Da jeg skulle lage blodpølse og tittet oppi boksen merket ”matblod”, var det ubehagelig. Det er en kulturell barriere dersom du ikke er oppvokst med tradisjonen, men spiser du kjøttfileten kan du like gjerne spise blodet. Blodpudding en del av en helhetlig og bærekraftig tankegang der alt på dyret, fra snute til hale, brukes. Blodpudding er ærlig mat som viser kjøttmat slik den er – en blodig affære.

I dag er blodmat et marginalt fenomen. Det betyr at svært mye blod blir til overs og ender opp som dyrefôr. Ifølge en dansk undersøkelse er blodpølse sammen med innmat, rosenkål og gule erter på topp 10-lista over maten danskene minst ønsker å spise. Undersøkelsen viser også at det er eldre over 55 som i størst grad spiser blodpølse og at menn spiser det mest. Forsvinner blodpuddingen med besteforeldrene våre?

Men to land har bevart noe av tradisjonen med blodmat

I Storbritannia er black pudding fortsatt en del av frokosten, selv på hippe hoteller som Hoxton, og i Spania er morcilla en essensiell del av griseslaktingen, La Matanza. I motsetning til den nordiske blodpuddingen, er den britiske og spanske varianten salt og brukes på helt andre måter. I det spanske kjøkken fungerer blodpuddingen nesten som erstatning for kjøtt (teknisk sett er jo blod kjøtt), og du kan få retter som blodpølse med eggerøre, risotto med blodpølse – eller blodpølse toppet med ibericoskinke.

Blodpudding er neppe en rett jeg kommer til å lage mye, men det er en rett jeg alltid vil være glad i fordi den minner meg om barndommen min og det strevsomme livet som besteforeldrene mine levde, der ingenting skulle gå til spille.

P.S. Hvis du ikke tør å spise blodpudding, har jeg et alternativ til deg uten kjøtt. Britisk Christmas pudding er, med litt godvilje, ikke så langt unna i smak og konsistens.

Blodpudding fra Bolla

Dette er mammas oppskrift som hun lagde i mange år på kjøkkenet sitt på Bolla. Mamma silte alltid og vannet ut blodet. Hun fortalte at ved å bruke kavring blir blodpuddingen mykere enn hvis du bare bruker mel, og at sirup gir en mykere konsistens enn sukker. Ønsker du en glutenfri variant kan du erstatte kavringen med glutenfri havregryn. Blod finner du i frysedisken, i alle fall på bygda. Når du lager blodmat må du være ekstra påpasselig med hygienen og bruke blodet med en gang det er tint. Husk også at blodpudding kan fryses, så det er bare å gå i gang!

1 liter blod
125 gr kavring / grov skonrok (kan erstattes av havregryn)
150 gr smeltet smør (eller talg i terninger)
3 dl vann
200 gr lys sirup
½ ts salt
½ ts nellik
¾ ts pepper
1 ts allehånde
1 kopp (75 gr) sammalt hvetemel
ca. 2 kopper (150 gr) hvetemel
rosiner (kan utelates)

1. Sil blodet gjennom en melsikt for å fjerne eventuelle uregelmessigheter.
2. Pakk kavringen i en pose og deretter en plastpose og knus med et kjevle.
3. Smelt smøret. Bland sammen blod, vann, sirup, krydder, knust kavring, smeltet smør og mel. Ha i rosiner etter smak. Røra skal ha samme tykkelse som en tynn vaffelrøre. La stå og svelle til neste dag.
4. Neste dag: Hvis røra er svært tykk, kan du spe ut med litt vann. Sett ovnen på 200 grader, og kle en liten langform med bakepapir (eller to små brødformer) og ha i røra. Dekk til med folie. Stekes i vannbad i ca. 1,5 time.

Blodpannekaker

Blodpannekaker følger samme oppskrift som blodpudding, men du bruker bare 1/3 av vannet og utelater kavringen og rosinene. Å lage blodpannekaker er egentlig det samme som å lage pannekaker – tenk deg at du erstatter melka med blod, så er det stort sett samme fremgangsmåte.

Flere historier og retter fra nord?

Rababragrøt + Nord-Norge
Nordnorsk BLT-sandwich
Bestefars risengrynsgrøt
Rabarbraterte 1938
Havrevafler