Vaflene er en del av den norske folkesjela sammen med brunost. Som mors kjøttkaker representerer vafler trygghet og tilhørighet. Vafler er gode å ha når hjemlengselen rår. Dette er kanskje best illustrert med sjømannskirken, den norske kirken i utlandet. I de 31 sjømannskirkene verden over kan du komme innom for en prat over et vaffelhjerte.

Go to English version

Sjømannsvafler

Opprinnelig var sjømannskirkene ment for de tallrike sjømennene den gangen Norge hadde en stor skipsflåte. I dag ligger sjømannskirkene der i havn etter havn, selv om de fleste norske sjømenn har gått i land for godt. Sjømannskirken er som et kristent UD, hvor det er mulig å søke hjelp, enten en er turist uten hotellseng eller er i en krise. Vaflene er nærmest blitt identiske med sjømannskirken, og på Sjømannskirkens nettsider ligger det oppskrifter på vafler fra kirker verden over. I San Fransisco og Paris bruker de kefir. I London er den hemmelige ingrediensen fløtemelk. I New York er det rømme.

Dugnadsvafler

På samme måte som torsken, grøten og poteten har vaflene også livnært Norge, særlig det frivillige Norge. Store deler av det norske samfunnet er bygd på vafler og dugnad, ifølge professor i statsvitenskap Trond Nordby. Vaffelhjertene har sørget for penger til uttallige klasseturer og innsamlingsaksjoner for humanitære formål, som i historien om Gimsøy ungdomsskole som på to timer samlet inn 80 000 kroner til ofrene etter tyfonen Haiyan på Filippinene i 2013.

Sangvafler

Kom inn og få vafler, ropte alltid mamma fra kjøkkenvinduet hvis jeg var ute i hagen og malte eller klippet gresset. Vaflene ble inntatt stående, over vaffeljernet og på vei ut. For noe av det jeg liker så godt med vaflene er takhøyden. Du trenger ikke rene hender, fine klær eller en stol for å nyte dem.

De første vaflene fra jernet spiser jeg som de er eller med sukker og smør som smelter. Og gjerne syngende. Jo bedre vaflene er, jo mer synger jeg. Dette bryter en av de viktigste spisereglene, at maten skal spises sittende ved bordet og helst under dannet konversasjon. Jeg gomler vaflene i meg mens jeg steker, mens jeg smører vaflene, mens jeg går de få meterne det tar å frakte dem inn i stua. Mat skal ikke alltid være rituell og høflig. Vafler gir deg lov til å bryte regler og vise barnlig glede.

Gjestevafler

Når vaflene er kalde, har jeg alltid et ekstra vaffelrom. I andre runde med vaffelspising nyter jeg vaflene sittende, og smør og sukker er byttet ut med brunost eller rømme og syltetøy. Dette er også smaken av gjestevafler. Vafler er noe en kan røre sammen selv når en får uanmeldte gjester. Og akkurat det skjer titt og ofte der jeg kommer fra i Nord-Norge. En nabo stikker innom med ukeblader. En annen nabo vil bare hilse på. Vafler er norsk gjestfrihet på sitt beste. Lukten av nykokt kaffe og nystekte vafler. Vaffelentusiast Frode Kristiansen fra Matmerk kaller vafler for gjestfri mat. Nystekte vafler rett fra vaffeljernet til gjesten. Raskt å røre sammen. Himmelsk i munnen.

Turvafler

Vafler er turmat, og markastuene i Oslomarka kniver om å servere de beste vaflene. De aller beste vaflene jeg har spist noen sinne var vaflene broren min stekte over et bål i marka. Det morsomme er at broren min ikke er noe særlig til kokk, men det er ingen ting som slår vaflene han stekte på mammas gamle støpejern. Servert med brunost, stor appetitt og utsikt til fjell og fjord.

Gourmetvafler

Vafler er så enkelt å lage at de fleste kan ha sin vri på oppskriften. Likevel er det mange som tyr til den ferdiglagde vaffelmiksen du får i butikken. Tradisjonelle oppskrifter på vafler er ganske like, men skiller seg ut i om det er krydder i (vanilje eller kardemomme) og hva slags melkeprodukt som brukes (melk, kefir, yoghurt, fløte eller rømme). Kjente gourmetkokker som Eivind Hellstrøm og danske Thomas Herman bruker begge øl som gourmetingrediens i sine vafler. Det fins også en festvariant av vaffelen, vaffelkaka, hvor vaflene serveres lagvis med krem. En av Norges mest kjente konditorer, Sverre Sætre, servere sin vaffelkake med blåbær og rømmemousse.

Verdens beste vafler

Det er generelt en god del sukker og smør i vafler. Sukker og fett gjør vaflene sprø. Egg og hevemidler gjør vaflene luftige. For å gjøre vaflene enda luftigere kan du, ifølge Hobbykokken, bruke farris i røra. Siden 2002 har sjømannskirken latt nettleserne av sjømannskirkens nettsider kåre de beste vaflene, og de siste årene har København og New York gått av med seieren. Hemmeligheten til vaflene fra New York er, foruten hjertevarme, at de inneholder mye rømme i tillegg til melk. Dette minner meg om noen av de beste vaflene jeg har spist. ”Rømvaflene” til Haldis i Gudbrandsdalen. I disse rømmevaflene er det ikke noe melk, kun rømme, og resultatet er ufattelig løvtynne og sprø vafler.

Restevafler

Vaflene kan varieres i det uendelige og tar gjerne i mot kjøkkenets rester. Det vanligste er å bruke opp det du har av melkeprodukter. Mora mi lager alltid vafler på denne måten. Hun bruker rømmen som er i sin tolvte time. Fløten som er på kanten av holdbarhetsdatoen. Alt kastes i røra og blir til deilige vafler. Du kan også bruke kald havregrøt, revet eple eller overmodne bananer – eller krysse over til det ganske uvanlige ved å tilsette hummus, som matbloggen Oliven og sjokolade foreslår. Gründeren av bedriften Telemarksrøra anbefaler i sin bok ”Jeg elsker vaffel” alt fra smeltet iskrem til revet brunost og hakket sjokolade.

Proteinvafler

I dag har det feid en vind over vaflene. En vind hvor vaflene skal gjøres mest mulig proteinrike og sunne. Noen bruker for eksempel proteinpulver i vaflene. Vafler er naturlig proteinrike og trenger ikke kunstige tilsettingsmidler. Med en base som består av egg, melk og havre har du rikelig med proteiner. Og du kan erstatte opptil 2/3 av hvetemelet med havre – havre gir ikke bare viktige næringsstoffer, men også god smak.

Jeg bruker bortimot ikke noe sukker i vaflene, men lar heller sukkeret komme som et lite sukkerdryss eller en kladd syltetøy på toppen. Og så tilsetter jeg cottage cheese i røra. Cottage cheesen gir noe av den samme luftige effekten som rømme. For å smaksette røra tilsetter jeg kardemomme. Og det er det. Jeg er først og fremst ute etter en vaffel som gir god næring, ikke kjører blodsukkeret til topps og er god på smak.

Havrevafler med kardemomme og cottage cheese (ca. 8 plater)

3 dl havregryn
3 dl vann
3 egg
½ boks cottage cheese (ev. matyoghurt, rømme eller kefir)
100 gr smeltet smør
1 ss sukker
2 ts malt kardemomme
en klype salt
1 ts bakepulver
2 dl mel (glutenfritt mel går fint)
ca. 2 dl H-melk

1. Bløtlegg vann og havregryn i en time (inntil væska er absobert).
2. Kjør resten av ingrediensene sammen med en håndholdt i en håndholdt blender. Dette er nødvendig for å knuse havregrynene og cottage cheesen. La stå og svelle i 30 minutter. Røra skal være som ei tykk pannekakerøre. Juster eventuelt med litt mer melk.

Sulten på flere nordiske retter og historier?

Varmende viltgryte med kantareller
Fiskesuppe til hverdags
Risengrynsgrøt “Suzette”
Havrepannekaker med sjokolade og banan