Kjøkkenet var så lite at det kun var plass til en hybelkomfyr som stod oppå benken. Gjester trodde hybelkomfyren var en mikrobølgeovn.

– Det er en hybelkomfyr, og den steker faktisk pizza! svarte jeg, lettere fornærmet. For kan du lage pizza, kan du lage mat.

Den gangen var det min samboer som var pizzamester. Hun stekte tynne italienske pizzaer fulle av omtanke. Bunnen skulle være så tynn at den nesten var gjennomsiktig, og fyllet skulle legges forsiktig på, ikke dumpes.

Dette var noe annet enn den norske lørdagspizzaen vi begge var vant til. Pizzaen med tjukk bunn, tomatpuré og masse kjøttdeig.

Vi var to. Vi elsket pizza.

Etter hvert kunne vi kjøpe egen leilighet, og hente to omplasserte katter. Så kom dagen vi hadde ventet på mest av alt, at vi ble tre. Lykken var ikke større enn da vi tre, med to nye omplasserte katter, flyttet til Sagene.

Pizzaen for to var blitt til familiepizza, fredagspizza og tirsdagspizza. Og du, lille du, ble med å lage pizza.

Det var oss, i gode og onde dager. Historien startet på Bislett, og endte på Sagene. Nå lager jeg pizzaen vår, slik jeg lærte den av deg.

Det sies at den beste pizzaen kommer fra Napoli, og at det kun er menn som kan lage pizza. Jeg har kun vært i Napoli i 30 minutter og smakte aldri på verdens beste pizza.

Men for meg vil den aller fineste pizzaen være pizzaen jeg fikk i en liten leilighet, med et enda mindre kjøkken, på Bislett.

Pizza alla Bislett (gir 2 pizza)

Pizzadeig:
500 gr pizzamel
½ pakke tørrgjær
3 dl lunkent vann
1 ts sukker
2 ss olivenolje

Fyll:
en liten boks pizzasaus
1 pakke revet ost (minst 200 gr)
2 små rødløk
1 pakke fennikelsalami, gjerne fra Tind
olivenolje
frisk basilikum

1. Ha melet i en bolle, og lag ei grop.
2. Bland gjær, sukker og vann, og hell i gropa. Hell i olivenolje.
3. Rør rundt til deigen samler seg. Elt deigen i 10 minutter til den er elastisk.
4. Deigen kan gjerne kaldheve i kjøleskapet til neste dag, eller heve i romtemperatur i en time.

5. Sett ovnen på 250 grader, og ha bakepapir på bakeplata.
6. Skjær løken i tynne ringer, og del fennikelsalamien i to.
7. Del deigen i to emner. Bruk hendene og dra ut deigen på bakepapiret. Ved å bruke hendene, i stedet for kjevle, klemmer du ikke lufta, slik at deigen blåser seg opp under steking.
8. Smør over pizzasaus, og dryss over revet ost.
9. Legg over løk og fennikelsalami. Salamien og løken må ligge øverst, slik at de blir stekt, ikke kokt.
10. Stekes på 250 grader på nederste rille. Server med olivenolje og basilikumblader.

The post Pizza alla Bislett appeared first on Nordic Diner.

Men noen sjanser skal man ta i livet. Jeg har hoppet fra 5-meteren til tross for høydeskrekk. Jeg har servert pasta carbonara med fløte og purreløk til en italiener.

Pasta carbonara, må vite, skal kun inneholde egg, ikke fløte. Og purreløken kan finne seg en annen rett og briske seg i! Men jeg ønsker å spise grønnere mat, og synes pastaen blir deilig kremete med en klunk fløte. Så jeg bruker både hvitløk og purreløk i carbonaraen min. Spinat går også fint, og om jula lager jeg gjerne med rosenkål. I Italia brukes pancetta (eller guanciale), men jeg synes det er en ganske blek affære, for pancetta er ikke røkt. Og er det noe jeg elsker er det røksmaken i bacon. Jeg var vegetarianer i 7 år, og i alle de årene, var det bacon jeg savnet aller mest.

Lukta av bacon og hvitløk som steker seg sprø og søt i panna, er lukten av fredag for meg. I denne retten er faktisk ferskvernet pepper en viktig ingrediens, så kvern i vei.

Hvordan gikk det med italieneren som skulle spise pasta? Hun overlevde. Hun trodde at jeg skulle drukne pastaen i saus, og det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Italienske pastaretter er ganske tørre, sausen skal inngå et kjærlighetsforhold til pastaen, ikke ligge og sture nederst i tallerkenen. God fredag!

Pasta med bacon og purre (2 personer)

1 pakke eldhusbacon fra Vossakjøt (denne har ekstra røyksmak)
1 purreløk
2 fedd hvitløk
olivenolje
1 egg fra Holte Gård
0,5 dl kremfløte
ferskvernet pepper
parmesan
spagetti

1. Kok opp pastavannet med litt salt.
2. Skjær baconet i terninger. Skjør purreløken i tynne skiver. Finhakk hvitløken.
3. Stek bacon, purreløk og hvitløk i litt olje på svak varme i 15 til 20 minutter.
4. Visp egget og fløten, riv over ca. 2 ss parmesan, og ha i pepper.
5. Kok pastaen, og la renne av.
6. Ta stekepanna av plata. Hvis du har stekt på høy varme, bør du avkjøle panna litt. Er panna svært varm, vil egget bli til eggerøre. Bland godt i pastaen, deretter eggeblandingen.
7. Ha over rikelig med revet parmesan og masse ferskvernet pepper.

Og hvorfor ikke ta fredagskvelden helt ut? Server pastaen med en italiensk dessert

Panna cotta med blodappelsinsalat
Tiramisu med rom og sjokolade

The post Pasta med bacon og purre appeared first on Nordic Diner.

Ingredienser:
5 dl vann
5 dl H-melk
60 gr 70 % mørk sjokolade
2 ss kakao
2 ss sukker
2 ts maisenna
kremfløte

1. Kok opp vann, melk, kakao, sukker og grovhakket sjokolade.
2. Rør ut maisenna i litt kaldt vann. Visp ut i kakaoen når den koker.
3. Server med lettvispet krem og hakket sjokolade.

The post Mørk kakao appeared first on Nordic Diner.

Da jeg var barn var nok de voksnes fiskefavoritter stekt kveite på andre juledag eller seimølje med sprellfersk fisk fortært sent på kvelden etter fisketuren, men mine favoritter var fiskeboller i hvitsaus – og salt ur, mest på grunn av tilbehøret som var makaroni.

Ja, noen ganger er det tilbehøret som er best. Jeg liker absolutt boknafisk, men enda bedre er det klassiske tilbehøret av sprøstekt bacon og gulrotstuing. I denne oppskrifta er gulrotstuingen kraftbasert og kun ispedd melk – da bevarer du den gode gulrotsmaken og næringen fra krafta.

Boknafisk med gulrotstuing, bacon og flatbrød.

Boknafisk med gulrotstuing (3–4 pors)

Ingredienser:
Boknafisk
Mandelpoteter eller gulløye
Bacon
4 gulrøtter
H-melk/fløte
2 ss smør
2 ss mel
Salt og pepper

1. La boknafisken trekke i en halvtime.

2. Skjær baconet i terninger og stek sprøtt.

3. Skjær gulrøttene i biter og fyll på med vann til det akkurat dekker gulrøttene. Kok under lokk til gulrøttene er møre. I en annen panne smelter du smøret og rører ut melet. Hell over gulrotkrafta mens du rører godt. Spe på med melk (eller fløte) til passe tykkelse.

Serveres med smør og flatbrød.

The post Boknafisk med gulrotstuing appeared first on Nordic Diner.

Flere videoer finner du på Vimeo

The post Hvordan få barn til å spise sunnere? appeared first on Nordic Diner.

Go to English version

Det bor 40 000 samer i Norge, men det er kun 3 000 som fortsatt lever av reindrift. Samene kaller arbeidet sitt boazovázzi, som betyr reingjeter eller reinvandrer. Tradisjonelt fulgte reindriftssamene dyrene sine til fots eller på ski den lange veien fra vinterbeite til sommerbeite ved havet.

– Jeg trodde jeg kjente Norge, og så kom jeg til Porsanger og møtte rå rasisme på norsk. Nesten sånn du har sett på filmer fra Mississippi og de svarte i gamle dager. Det var stygt”. Per Fugelli

Inntil langt inni moderne tid førte fornorskingspolitikken til at samiske barn ble tatt fra foreldrene sine for å vokse opp på internater, fratatt sitt språk, sin kultur og sine nærmeste. Frem til 1940 ble det bygget 50 internater i Finnmark. Per Fugelli kom til Finnmark i 1977 for å jobbe der som distriktslege. Han opplevde at samer måtte gå sist på bussen, at kassadamer slapp foran norske, og at det var få samer som oppsøkte lege pga. språkproblemer.

Selv om samene i dag har delvis selvstyre, fins det fortsatt rester av fortidas diskriminering. I enkelte norske kirker kan du spille musikk, men ikke joike. Selv ikke i Kautokeino og i en del andre kommuner i Finnmark. Da Ole Edvard Antonsen i 2013 holdt konsert i kirka og i noen sekunder joiket, ble konserten fordømt av menighetsrådsrådet i bygda.

For samene er reinsdyret livsnerven, men også fisk og bær spiller en viktig rolle. Mange av de samiske rettene kjenner jeg igjen fra min egen nordnorske matkulturarv. Mølje, boknafisk, trollkrem, gomme, kleppmelk, sildegryn og blodpølse er samisk mat som jeg er vant med fra barndommen. Den utstrakte bruken av tyttebær og multebær likeså.

Det som kjennetegner samisk mat fremfor alt er hvordan hele dyret brukes. Hjertet, blodet, hjernen, fettet, beina – selv klovene spises som tilbehør til reinsdyrkraft. Av hjernen lages hjernekaker, og av leveren leverkaker. Blodet brukes til å lage blodpølser pakket i reinsdyrtarmer, blodpannekaker og blodkams (en slags gnocchi av blod). Blodpølsene serveres som tilbehør til middag mens blodpannekakene gjerne toppes med multebærsyltetøy. Da Geitmyra matkultursenter for barn i februar feiret Samefolkets dag, gikk blodpannekakene ned på høykant hos barna. De har ennå ikke “arvet” de voksnes skepsis.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Visitnorway.

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Visitnorway.

Å tørke maten er antakelig den eldste konserveringsmetoden vi har. Kun mat med lavt fettinnhold egner seg til tørking, og reinsdyr egner seg svært godt siden fettprosenten er på 2 prosent. Fra gammelt av var tørka reinsdyrkjøtt også svært praktisk for en reingjeter – det var energirikt, veide lite og hadde lang holdbarhet. Akkurat som tørrfisken. Tørket reinsdyrkjøtt er en samisk delikatesse, som også serveres med utsikt til Oslos barcodebygg. Siden oppstarten har Maaemo hatt rømmegrøt med tørka reinsdyrkjøtt på menyen.

Sammenlignet med andre typer kjøtt har reinsdyrkjøtt vært lite forsket på. Senere års forskning har vist at reinsdyrkjøtt kan sammenlignes med fisk og sjømat når det kommer til omega 3 og essensielle fettsyrer. Reinen lever på en naturlig diett der den spiser mineralrikt lav om vinteren og lyng, urter og bær om sommeren i stedet for kraftfõr fra Brasil. Vitamin B12 er blant annet viktig for dannelsen av blodceller, og reinkjøtt inneholder dobbelt så mye vitamin B12 enn kalv og lam.

Bidos er en samisk festrett. Den består av langtidskokt reinsdyrkjøtt med litt potet og gulrot – og inneholder det fineste på dyret, hjertet. Bidos ligner på sin mer kjente fetter, «finnebiff», men lages uten rømme og melkeprodukter. Hva slags krydder brukes i bidos og samisk matlaging? Ingen spesielle, likevel er bidos rik på smak fordi reinsdyrkjøttet har fått lov til å ta farge av naturen den beiter i.

Bidos med ghakkobrød.

Bidos (2–3 porsjoner)

Her lager jeg en enkel og lys bidos med reinsdyrskav. Jeg bruker nok litt mer grønnsaker enn den autentiske bidosen, og har også i litt fransk gull, sennep. Oppskrifta på ghakkobrød finner du på nettsidene til Geitmyra matkultursenter for barn. Der finner du også flere gode oppskrifter på samisk mat.

400 g reinsdyrskav
2 ss mel
smør
1 ss sennep
0,5 l vann
6 sjalottløk eller 1 stor løk
2 gulrøtter
2 mandelpoteter
salt og pepper

1. Krydre kjøttet og bland i melet. Stekes kjøttet på medium varme i smør.
2. Når kjøttet er blitt grått, har du i sennepen. Stek videre i 1 minutt.
3. Ha i vannet, og kok opp. Ha i løk, gulrøtter og potet i terninger.
4. Kok i 45–60 minutter til kjøttet er mørt. Smak til med salt og pepper, og server med ghakkobrød og rørt tyttebær.

The post Bidos appeared first on Nordic Diner.

Jeg postet kaka en fredag på Bjølsen, og dagen etter kom den frem til Rolløya, 1 000 kilometer lenger nord. Mamma hadde akkurat dekket til kaffebordet da postmannen stoppet utenfor med en klissete og smuldrete forsendelse.

Go to English version

Mamma er glad i mat – og glad i å snakke om mat. Når jeg snakker med henne i telefonen, kommer vi ofte inn på mat. Temaet for samtalen røper humøret. Når en samtale om mat står på menyen, er hun i godt humør. Hun forteller om oksesmåsteka hun skal ha til middag eller kjøttkakene hun spiser til kvelds på brødskiva. Det er sånn vi ofte møtes – over en samtale om mat i telefonen. Denne gangen fikk jeg bildebevis på sms. Kaka mi på kaffebordet i nord. Jeg kjente meg skikkelig stolt og glad.

Når du sender noe spiselig i posten tar du en sjanse. Du bør lage noe som tåler å ligge i mange dager uten å bli dårlig eller tørr. Jeg valgte en holdbar og saftig kake som heter Bakewell tart. Den består av paibunn, syltetøy og mandelfyll og er engelskmennens svar på fyrstekake. Syltetøy gjør kaka saftigere enn norsk fyrstekake.

Send kaka di på en reise. Om du ikke har noen å sende den til i posten, kan du jo ta den med deg i påskefjellet.

Paibunn:
150 gr mel
75 gr kaldt smør
revet skall av 1/2 økologisk sitron
1 egg

Fyll:
150 gr romtemperert smør
150 gr sukker
1 egg
250 gr nøtter (mandel eller hasselnøtter, eller blanding)
revet skall av 1/2 økologisk sitron
1 lite glass syltetøy, gjerne hjemmelaget som ikke er så søtt
melis og sitronsaft til glasur

PAIBUNNEN:
1. Skjær smøret i skiver. Smuldre mel og smør. Ha i skallet av ½ sitron og i egget og rør raskt sammen med slikkepott inntil deigen er samlet. Pakk i plast og la hvile i kjøleskapet 30 minutter.
2. Kjevle ut paideigen, ha i en paiform og prikk paiskallet med gaffel. Sett i fryseren i 30 minutter.
3. Sett ovnen på 175 grader. Forstek paibunnen i 15 minutter og avkjøl litt.

FYLLET:
4. Imens lager du fyllet: Rør smør og sukker hvitt. Rør i egget til det er helt blandet.
5. Finmal mandlene og bland i sammen med skallet av den halve sitronen.
6. Smør syltetøyet i bunnen og ha på mandelfyllet. Stekes i ca. 40 minutter midt i ovnen.
7. Bland melis med saft fra sitronen og drypp over når kaka er kald.

The post Postkake appeared first on Nordic Diner.

Go to English version

I Danmark kalles gjerne lapskaus for skipperlabskovs. Lapskausen startet som en sjømannsrett som spredte seg med sjøfolkene til havnebyene i det nordlige Europa. Særlig i Hamburg og Liverpool satte lapskausen spor etter seg.

Lapskaus er et tysk ord, og ifølge Andreas Viestad startet lapskausen som en skipsrett i Hamburg: “Lapskausen, en rett som er så traust og alminnelig at vi alltid har trodd den var norsk, begynte sin ferd ut i verden fra havna her i Hamburg. I byssa på de tyske båtene sto det alltid en gryte og putret. Hver gang båten kom til en ny havn, fikk retten påfyll. En svineknoke her, en potet eller kålrot her.”

Lapskaus er en sjømann, og ikke så norsk som vi tror.

Lapskaus er Liverpools signaturrett, der den kalles scouse. Scouse er en sammentrekning av lobscouse. Lapskausen har til og med gitt tilnavnet på folk fra Liverpool, scousers, og i byen feires “Global scouse day” 28. februar, under mottoet “be scouse, eat scouse”.

I Liverpool var det mange norske sjømenn, og det er ikke usannsynlig at retten seilte videre til Norge med norske sjøfolk. Arne Brimi kaller lapskaus den glemte festen. I Norge ble lapskaus vanlig fra begynnelsen av 1800-tallet; som oftest spist på søndager.

Hjemme hos oss var lapskaus hverdagsmat, men god hverdagsmat. Det var tross alt mye jobb med å lage lapskaus. Mamma lagde lys lapskaus. Bestemor brun. Brunes kjøttet først, er det brun lapskaus. Kokes kjøttet, er det lys lapskaus. Jeg lager lapskaus som restemat etter julas pinnekjøtt, og er det pinnekjøtt i januar også, kjøper jeg enda litt mer pinnekjøtt, ene og alene for å lage lapskaus.

Jeg koker alltid pinnekjøttet, et trick fra Hellstrøm, i en grønnsaksbuljong. Da blir pinnekjøttet mindre salt, og du får ei tjukk kraft full av gelatin og smak, i stedet for å dampe krafta bort. Kok gjerne mye pinnekjøttkraft, og frys ned til supper og lapskauser.

Noen liker mora, andre dattera. Jeg koker lapskausen til potetene er myke og tykner krafta, men ikke til en grøtete konsistens. Oppskrifta gir ca. 1,3 liter tjukk gelatinkraft.

Lapskaus med pinnekjøtt, flatbrød og godt smør. Festmat.

Lapskaus (ca. 6 porsjoner)

Kraft:
1 kg pinnekjøtt
3 liter vann
2–3 løk
2–3 gulrøtter
2–3 stangselleri
2 laurbærblad
1 ts hel pepper

Lapskaus:
1,3 l pinnekjøttkraft
6 gulrøtter
2 persillerøtter (eller andre rotfrukter)
12 store poteter
2 purreløk
pinnekjøtt (så mye du ønsker)
pepper
gressløk

1. Vann ut pinnekjøttet 1–2 dager.
2. Skrell og skjær grønnsakene i store biter og kok sammen med krydderet i 2 timer. Press krafta gjennom en sil for å bli kvitt grønnsakene.
3. Ha i pinnekjøttet og kok videre til pinnekjøttet er mørt, ca. 3 timer.
4. Ta ut pinnekjøttet, skjær i terninger og legg til side.
5. Sett krafta tilbake på plata, og ha i gulrøtter og persillerøtter skjært i terninger.
6. Ha til slutt i poteter i terninger, purreløk og pinnekjøtt. Kok til grønnsakene er møre.
7. Smak til med pepper, og dryss over hakket gressløk. Serveres med flatbrød med smør.

Sulten på mer lapskaus?

Himmelsk lapskaus (fruktsalat)
Stek lapskaus (pytt i panne)

The post Lapskaus med pinnekjøtt appeared first on Nordic Diner.

Go to English version

Jeg husker også at bestemor brettet sammen bæreposene og la dem pent og pyntelig i en kjøkkenskuff. De var skrukkete og gamle etter å ha blitt brukt utallige ganger, men gjenbrukes skulle de. På kjøkkenbenken stod brødboksen. Brødet ble spist, dag etter dag, selv om det var gammelt. Besteforeldrene mine og «tante» behandlet maten og eiendelene sine med stor respekt. Selv plastposer ble behandlet som kongelige duker.

Selv spiser jeg helst nybakt brød og kan til nød spise et brød som er to dager gammelt. Jeg er blitt flinkere til å ikke kaste kjøtt og grønnsaker, men når det gjelder brød har jeg mange svin på skogen. Jeg er ikke alene. I dag kaster vi store mengder mat, særlig brød. Hver nordmann kaster 51 kilo mat hvert år. I tillegg kommer all maten butikkene kaster og det som forsvinner fra bonden til butikkene.

Vi har en lang tradisjon med resteoppskrifter, særlig for å bruke opp gammelt brød. Brødpudding, tilslørte bondepiker og arme riddere er oppskrifter som hedrer gammelt brød. Arme riddere er en europeisk rett som dukker opp i en tysk oppskrift allerede i middelalderen under navnet «Arme Ritter». Shønberg Erken har den også med i sin kokebok fra 1914.

Jeg bruker den danske kokken Thomas Hermans oppskrift. Han steker brødet i kanelsukker til det er karamellisert. Loff er vanlig å bruke til arme riddere, men finere typer kaker som brioche eller julekake er ekstra godt. Ønsker du å bruke opp flere rester kan du servere ridderne med knuste pepperkaker.

Arme riddere med pepperkakesmuler (4 pers)

1 økologisk egg
1 dl H-melk
4 skiver gammelt brød, gjerne julebrød
4 pepperkaker
1 ss smør
4 ss sukker
1 ss kanel
litt smør
iskrem

1. Visp egg og melk sammen. Bløtlegg skiver av brød i ca. 30 minutter.
2. Knus pepperkakene med et kjevle, og stek i 5 minutter i smør og 1 ss av sukkeret. Ha over på et bakepapir.
3. Bland resten av sukkeret med kanel. Smelt litt smør i en stekepanne.
4. Ta opp brødet av melka og la renne av. Dypp på begge sider i kanelsukkeret og stek på middels høy varm inntil sukkeret er karamellisert og sprøtt utenpå.
5. Server med is og strø over pepperkakesmuler.

Mer restemat?

Pepperkakesvin (resteribbe med soyasaus)
Pytt i panne
Ris a la mande med kirsebærsaus

The post Arme riddere appeared first on Nordic Diner.

Lag meg gjerne med restepotet eller pølse fra jul
spis meg på toppen av et pariserhjul.
Gi meg salt og pepper og litt HP-saus
jeg lover deg, du får applaus.

Kanskje er det deg som smaker meg på fredag?

Go to English version

«I Norge er pytt i panne, i hvert fall slik jeg husker den, en slags resignasjon, for lat til å handle eller lage mat, men for blakk eller gjerrig til å ringe etter pizza.»

De ikke fullt så oppløftende ordene tilhører Andreas Viestad. Har pytt i panne kun livets rett når du ikke orker å lage mat? Viestad kommer til slutt frem til at pytt i panne egentlig er god mat bare en trår til med gode ingredienser som spekeskinke eller chorizo. Med andre ord gjelder samme regler som all annen mat. Maten er god når du legger igjen litt av sjela di på kjøkkenet.

Jeg er glad i lapskaus, og jeg er glad i pytt i panne, som egentlig er stekt lapskaus. Pytt i panne blir hva du gjør det til, en kamelon som tilpasser seg det meste. Den er særlig god til å sluke restene dine, om det er noen stumper spekeskinke, pølser eller kalde poteter. Alle bør ha sin versjon av pytt i panne. Litt kjøtt og grønnsaker utgjør basisen, og så legger du til en dæsj saus.

Selv lager jeg alltid pytt i panne med medisterpølsene etter julemiddagen. Jeg bruker også litt løk, poteter og gulrøtter som basis, og så kan du bygge på det du liker eller måtte ha i kjøleskapet. Alt fra sopp til rosenkål fungerer utmerket. Til slutt tilsetter jeg engelskmennenes svar på ketchup, HP-saus. Så serverer jeg med brød, speilegg og hjemmesylta agurk.

Pytt i panne spises i hele Norden, og her må du passe på endingene: Pyttipanna (svensk), pyttipannu (finsk) og pyttipanne (norsk). Danskene snor seg unna og kaller det biksemad. De slår også til og serverer biksemaden som søndagsmiddag med béarnaise. Ja, det er restematen sin.

Pytt i panne (2 porsjoner)

1 løk
stekeolje
2 gulrøtter
4 store poteter (kokte eller rå)
restepølser (beregn minst 1/2 pølse pr. porsjon)
salt og pepper
2 ss HP-saus
ev. bladpersille
sylteagurk eller rødbeter
2 egg

1. I en stekepanne steker du finhakket løk i litt olje i 5 minutter.
2. Skrell gulrøtter og potet, og skjær i terninger. Ha i stekepanna og stek videre i 20 minutter. Husk å vende en gang i blant. (P.S. Hvis du bruker kokte poteter, venter du med å ha i panna til du steker pølsene).
3. Skjær pølsene i terninger og stek videre på medium varme i ca. 15 minutter, inntil alt er gjennomstekt og har fått litt stekeskorpe. Her gjelder ikke al dente.
4. Salte og pepre og bland i HP-saus og finhakket bladpersille.
5. Serveres med speilegg, brød og sylteagurk eller rødbeter.

Mer restemat?

Pepperkakesvin med rester fra ribba
Arme riddere med pepperkakesmuler
Ris a la mande

The post Pytt i panne appeared first on Nordic Diner.