Når folk spør hvor jeg kommer fra svarer jeg ”Ibestad utenfor Harstad.” De fleste som har fulgt med i geografitimene har hørt om Harstad, men hvem har hørt om Ibestad?

Go to English version

Ibestad kommune ligger i Sør-Troms og består av to øyer, Andørja og Rolløya, med til sammen 1400 innbyggere. I dag er Ibestad kanskje mest kjent for Tour de Andørja og kokken Kari Innerå.

Da jeg vokste opp var det ikke så mye å ta seg til. Du kunne velge mellom fotball, orientering eller korps, festing og heimbrent eller kjøre tur med eldre gutter som hadde plysjterning i frontruta.

Jeg gjorde leksene mine, så mest på drilljentene, slo tennis på fjøsveggen og spilte pikefotball inntil menisken tok meg. Det kulturelle begrenset seg til bygdekino en gang i måneden.

Kinolokalet var det gamle samfunnshuset med harde trestoler. Der slukte jeg gamle svart-hvittfilmer som Tarzan fra 1930-tallet, selv om dette var 1980-tallet. Noen filmer var faktisk fra 80-tallet. Jeg elsket moderne klassikere som Indiana Jones og Flashdance. Senere leide jeg den magiske boksen, movieboxen, og så 80-tallets Rambofilmer.

Den gangen som nå er det naturen som er trekkplastret. Andørja er Nord-Europas fjellrikeste øy med flere topper over 1100 meter. Her arrangeres Tour de Andørja, et kombinert terrengløp, sykkelritt og fjelløp.

Rolløya på sin side er den vannrikeste øya i Nord-Europa, men har også fjellet Drangen som troner 1022 meter over havet. Mange har hytter ved ett av de utallige vannene på øya. Skipsvatnet. Ibestadvannet. Bollavannet. Mevatn. Krokvannet. Lillekrokvannet. Sulavannet. Og slik kunne jeg fortsette.

Det fins noen som er så heldige at de har multebærtuene rett utenfor verandaen eller, som hos mamma, hvor tuene kun er en 5-minutters spasertur unna.

Et besøk til Rolløya i slutten av juli kan ikke gjøres uten å besøke multemyrene. Men i år var ikke myras gull moden ennå. Vi måtte nøye oss med smakebiter, Loukas og jeg, og så kastet vi i stedet stein i hodet på trollet i myra. Mamma sier at hun ikke har sett humler i år inntil nå. Hvem skal da bestøve multebærene?

Det som er vakrest er begge endene av øya der hvor veien slutter. Rolløya er som en meitemark, den har to ender, Sørrollnes og Nordrollnes.

På Nordrollnes ligger to kritthvite badestrender. På Sørrollnes ligger en av de fineste klatreparkene for barn i landet, Fabeløya naturlekepark, og her er det biologiske mangfoldet stort.

Selv om jeg er vokst opp i en kommune med like mange fjelltopper som et kirkeorgel, har jeg aldri klatret opp på noen fjelltopp. Så det var kanskje på tide.

Siden jeg ikke er noen fjellklatrer, valgte jeg meg Sula som er en av de laveste fjelltoppene på øya med sine 848 meter over havet.

På turen opp støtte jeg først på tett granskog, så kortvokst bjørkeskog før jeg til slutt forlot trærne og trådde inn på lyngkledde heier med små, hardføre blomster. Det var meg, noen bier og sauer som levde på kanten av stupet. Vi delte alle den samme utsikten. Det samme fjellet.

Jeg tok min første fjellfie som 44-åring. På toppen slukte jeg panoramautsikten, tørrfisksnacks og sjokomelk, mens jeg skottet på miniatyrbygdene langt der nede ved havet.

Jeg løper nedover skogsveien mot bilen ved havet. Jeg gleder meg til å komme hjem, hjem til havrepannekaker som Loukas på tre stolt viser frem til meg.

Vi lager mye mat når vi er hjemme, og Loukas trår mer og mer til. Det er aldri for tidlig eller for sent å lære. Loukas på 3 lærer å lage lefse, mens bestemor på 75 lærer å lage pizza.

Vi lager også risengrynsgrøt med rømmegrøt. Å spise grøten på denne måten er en gammel norsk tradisjon, og var noe vi spiste hjemme på lillejulaften eller om sommeren. Det fins lignende grøter, blant annet halvgrøt fra Gudbrandsdalen, hvor en blander risengrynsgrøt med rømmegrøt. Men hjemme hos oss serverer vi grøtene oppå hverandre.

Tidligere var rømmegrøt selve festgrøten, servert som bryllupsgrøt, barselsgrøt eller slåttegrøt. I dag trenger du ikke annen unnskyldning enn at det har vært en regnvåt dag på multebærmyra.

Risengrynsgrøt med rømmegrøt (3-4 porsjoner)

Sett risengrynsgrøten på kok. Oppskrifta finner du her. Når det er 30 minutter igjen av koketida, begynner du på rømmegrøten:

1 boks sæterrømme
60 gr mel (glutenfritt går fint)
1/2 ts salt
3,5 til 4 dl H-melk

1. Kok sæterrømmen i 10 minutter.
2. Ha i melet mens du visper kraftig til en glatt konsistens. Det er viktig å vispe kraftig, siden det lett blir klumper.
3. Kok i ca. 5 minutter. Bruker du vanlig mel vil rømmen nå avgi fett som du kan ta av og servere til slutt. Bruker du glutenfritt mel vil den ikke avgi fett, og du må tilsette et lite smørøye.
4. Spe ut med melka mens du rører kraftig. Ha i saltet, og la koke i 10 minutter.
5. Ha rømmegrøten på toppen av risengrynsgrøten, dryss over kanelsukker og server med spekemat.

P.S.: Ruller du spekematen sammen, kaller folk fra Gudbrandsdalen det for “grøtpinne”.

Du kan ikke gi deg nå, vi er jo så godt i gang?

Rabarbrapudding + Nord-Norge
Fiskesuppe til hverdags + Nord-Norge
Nordnorsk BLT-sandwich
Tjukklefser som tar pusten fra deg