Hvordan lage rask, god, etisk og næringsrik mat fra bunnen av på 30 minutter til de to viktigste menneskene i mitt liv? Svaret har tre bokstaver og hopper i ei panne.

Go to English version

Jeg har alltid elsket å lage mat. Kose meg med å lese kokebøker, fordype meg i bøker om mathistorie, tenke ut menyer, skrive lange handlelister. Tilbringe timer på kjøkkenet mens jeg lager deilige trerettere eller festmiddager til venner og familie. Jeg kan med hånda på hjertet (eller var det magen) si at jeg lever for å lage mat. Verden kan rase rundt meg, mens jeg klekker ut neste rett.

All denne tida som jeg elsker å bruke på mat, ble brått borte da vi fikk barn. Nå er det å skyndte seg hjem fra jobb og stable middagen på bordet raskest mulig. Wok er en av de rettene vi lager oftest hjemme. Vi lager det fordi det både er raskt, sunt og godt.

Wok fikser du på 30 minutter så lenge du husker riktig rekkefølge. Jasminrisen må settes på først. Mens risen koker, kutter du grønnsakene og blander sausen. Alt må gjøres klart til wokingen, slik at du har hendene fri til å riste på woken slik at ingrediensene hopper opp og ned i panna som om den var en trampoline.

Det skal lite til for å lage en god saus til wok

Litt kraft, soyasaus, chili og hvitløk er nok. Inspirert av Gordon Ramsey og hans kokebok Gordon’s Great Escape Southeast Asia har jeg laget denne oppskrifta med tilgjengelige ingredienser som du kan få kjøpt på nærmeste Meny. I originaloppskrifta skal det for eksempel være hellig basilikum, men jeg bruker uten å blunke vanlig basilikum eller koriander i stedet. Men det er en ting jeg ikke hopper over, og det er grønnsakene.

Wok er en av de rettene som drøyer kjøttet mest

I boka Stiansens kulinariske koffert forteller Bent Stiansen at de fikk utdelt 50 gr svinekjøtt av læreren under et kokkekurs i Vietnam. 50 gr mente læreren var nok til å mette en familie på fire personer! I norsk kosthold er dette knapt en forrett. En av de mange fordelene med wok er at det drøyer kjøttet.

Selv om de fleste av oss innerst inne vet det, står produksjonen av kjøtt, særlig storfekjøtt, for en stor andel av klimagassutslippene i verden. Likevel viser undersøkelser at selv høyt utdannede og matinteresserte forbrukere i liten grad ser på redusert kjøttforbruk som en viktig miljøhandling. Et lys i tunnelen kommer derfor fra et ganske uventet hold: I 2013 innførte Forsvaret kjøttfrie mandager. Deres begrunnelse: Soldatenes helse og miljøet.

I syv år var jeg vegetarianer. Jeg var vegetarianer på grunn av dyrevelferd. I dag er det enda flere grunner til å kutte ut kjøttet. Helse og antibiotikaresistente bakterier er et annet argument. Trussel mot regnskogen et tredje argument. I dag er jeg det som kalles fleksitarianer. Jeg forsøker å redusere kjøttforbruket mitt ved å spise mindre kjøttporsjoner og ved å ha kjøttfrie dager. Jeg tror ikke flertallet over natta blir vegetarianere eller veganere, men jeg har tro på at all forandring starter i det små.

Uanstendig lavkarbo? Og hva med paleo?

I en kronikk i Aftenposten fra 2012 skriver professor i ernæringsvitenskap Kaare Norum at lavkarbodietten er uanstendig, eksemplifisert ved følgende tall:

• Et hektar jord kan fø 20–25 mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men bare fø ett menneske om det skal produseres kjøtt og melk på samme areal.
• Det skal 200 ganger så mye vann til for å produsere en kg kjøtt enn for en kg potet.
• Om lag 80 prosent av alt korn som produseres i verden brukes til dyrefôr.

I lavkarboens tidsalder har brød blitt mindre populært, og vi kaster mer mat enn noensinne, særlig brød. Nordmenn kaster nå så mye brød at vi, i følge en artikkel i Dag og Tid, kan dekke E6 fra Oslo til Trondheim med hele åtte filer. Det fins en anstendig “lavere karbodiett”, for eksempel Fedon Lindbergs diett, hvor grønnsker er en viktig del av kostholdet og en god del av proteinene kommer fra bønner og belgfrukter.

Jeg har også sans for paleodietten, men som med så mange andre renskårede dietter har den merkelige “slagsider”. Noe av det jeg synes er mest fornuftig med paleodietten er vekten på naturlig mat, ikke industrimat og at en skal unngå sukker. Men jeg klarer ikke finne fornuften i å holde seg unna belgfrukter.

Belgfrukter er et svært godt alternativ til kjøttspising. “Bønnedietten” har lenge vært en naturlig diett i flere av verdens land. Enten fordi man ikke har hatt råd til å spise mye kjøtt eller pga. religiøse/etiske overbevisninger. Det være seg falafel (kikerterkaker) og hummus (kikertedip) i Midtøsten, ris og bønner i Latin-Amerika eller dhal i India. Dette er matkulturer vi har mye å lære av. Tradisjonell norsk matkultur er generelt dårlig på bruk av bønner og vegetarmat. Det nærmeste vi kommer er gode, gamle og billige ertesuppa. Ertesuppa bør vi snarest ta frem igjen, for få supper er så mettende og næringsrike.

Vegetarwok til de to kjæreste jeg har (for 2 store og 1 liten):

en stor neve cashewnøtter
1 stort hvitløksfedd
1 rød chili
1 stor gulrot
en liten pakke småmais
en halv bukett brokkoli
3 ss rapsolje
en neve fersk basilikum eller koriander

Saus:
2 dl grønnsakskraft
1 ss soyasaus
1 ss søt soyasaus (kecap manis)
1 ss (palme)sukker
ca. 1,5 ts maizena utblandet i 2 ss vann

Forberedelsen:
1. Rist cashenøttene i en stekepanne uten olje på medium varme. Legg nøttene til side når de er ferdige.
2. Rensk hvitløken og chilien og mos i en morter. Hvis du ikke ønsker sausen så sterk, fjerner du frøene fra chilien.
3. Rensk gulrota og skjær i tynne strimler. Del småmaisene på langs. Vask og rensk brokkolien og del i små buketter. Ha alle grønnsakene på en tallerken uten at de blandes. Dette fordi at de skal i panna til ulike tidspunkt.
4. Bland sammen alle ingrediensene til sausen unntatt maizenaen.

Wokingen:
5. Varm opp woken (eller en stekepanne). Bruk relativt høy varme. Ha i rapsoljen og wok hvitløks- og chiliblandingen i ca. 30 sekunder.
6. Ha i brokkolien og gulrøttene og wok i ca. 2 minutter. Ha i maisen og wok videre i ca. 1 minutt.
7. Ha i krafta og kok videre i ca. 2-3 minutter til grønnsakene er al dente og sausen noe redusert.
8. Rør ut maizenaen med 2 ss vann og ha i gradvis under omrøring til sausen er passe tykk.
9. Ta woken av plata og ha over hele basilikumblader eller hakket koriander. Dryss over cashewnøttene.

lese mer om mat og dyrevelferd?

“En dag i februar kom 25 000 kyllinger til en gård i Norge. 34 dager senere lå de i butikken. Her er livet de levde” (svært bra reportasje i Morgenbladet om kyllingproduksjon)
“God dag mitt navn er Ross 308” (artikkel i Aftenposten om kyllingproduksjon)
Fjærkreklubben (Hanne fra bloggen “Borte borte hjemme” har besøkt Bakke Gård og skriver om perlehøner som ikke liker å bli fotografert og om deres opplevelse av den første snøen…)
“Et bevisst valg av kylling” (skrevet av Hege fra bloggen “Kulinarisk fanatisme”, som har jobbet på en kyllinggård)
Dyrevernalliansens tips til matprodusenter
Sammenhengen mellom kjøttproduksjon og regnskog (Fremtiden i våre henders nettside)

Flere vegetarretter?

Pastasalat med ovnsbakte tomater og auberginer
Gresk salat, tzatziki og saganaki