Da jeg vokste opp hadde vi fisk de fleste av ukas dager. Siden pappa var kaptein på fiskebåt hadde vi alltid rikelig med fisk hjemme. Kokt fisk. Stekt fisk. Røyka fisk. Speket fisk. Boknet fisk. Jeg ble ganske lei fisk.

Go to English version

Det var stort sett norsk mat det gikk i hjemme. Første gangen jeg prøvde pizza og spagetti var på begynnelsen av 80-tallet da jeg forsøkte å gjenskape maten jeg hadde lært i heimkunnskapen på ungdomsskolen. Jeg lagde ”bolognese” ved å steke løk og kjøttdeig i tomatpure, en tykk og heller usmakelig saus som for meg smakte som himmelen. Det var smaken av Italia og av frigjøring.

Jeg var en tur hjemme på “øya” i begynnelsen av februar. Jeg så ikke nordlyset, men jeg så sola. Februar er solmåneden i nord. Den første måneden sola vender tilbake, i månedsskiftet januar/februar. De første dagene var det lett snøstorm, som etterlot vinduene med et tindrende lag av snøkrystaller. Så lyste det opp, og jeg så at det var mulig. Å sparke. I det gamle vedskjulet fant jeg sparkene. Jeg hadde ikke sparket på evigheter.

Det er noe eget med å sparke. Det er bare du, den rene lufta, stillheten og ett og annet hus som passeres, mange av dem tomme. På en lang strekning som selvfølgelig var uten lys, hopper det plutselig en elgmor og en kalv over veien et stykke foran meg. Og jeg ser at det også er elgtråkk der jeg står. Dette er tydeligvis elgenes highway. Det var så mye snø at elgene trekker ned mot havet. Dagen før løp tre elger elegant forbi huset vårt i den dype snøen og innover i skogen.

Fra kjøkkenvinduet så jeg småfuglene som i flokk forsynte seg av fuglematen, de rødbrystede dompapene og de grønne kjøttmeisene, en gammel svarttrosthann som forsøker å holde ut til våren, og de frekke skjærene som prøver å jage småfuglene bort. Mamma roper fra kjøkkenvinduet at skjærene må ha seg bort, men det spørs om de hører.

Fra kjøkkenet lager jeg mat fra mitt faste nordnorske repertoir. Maten jeg vet blir satt pris på. Maten der magen ikke er mett før en har forsynt seg både en, to og tre ganger. Bacalao, viltgryte og fiskesuppe. Men noen hopp til Italia blir det også med lasagne og panna cotta.

Selv i dag har verken olivenolje eller hvitløk blitt husvarmt i mammas kjøkken. Jeg forteller henne at hun må steke i olje i stedet for margarin og at hun må bruke olivenolje på maten. Men det er som å snakke en fremmed dialekt. Likevel er mamma glad i å prøve nye retter. Og jeg lager mat med hvitløk etter alle kunstens regler. Søt og ovnsbakt hvitløk. Hvitløk finhakket i tomatsaus. -Hva er den lukta? Er det hvitløk? Mamma og resten av familien min kan lukte hvitløk fra husets mest fjerne kriker og kroker.

Når pappa kom hjem fra havet med hysefileter, lagde mamma fiskekaker og fiskeboller til en hel bataljon. Fiskeboller i hvitsaus, en saus jeg senere lærte ble kalt béchamel og en av det franske kjøkkenets klassiske sauser. Av og til lagde mamma grønnsakssuppe med fiskeboller. Det er år siden jeg spiste mammas fiskeballsuppe, men jeg har fremdeles beholdt vanen med å lage suppe med fiskeboller. Fiskeballsuppe har blitt vår hverdagssuppe.

I hverdagen vil jeg lage fiskesuppe med enkle og rimelige ingredienser jeg har i kjøleskapet. Som regel har jeg alltid gulrøtter, stangselleri, poteter, en skvett fløte eller rømme – og utrabillige selskapserter fra fryseren (er det ikke rart å kalle dem selskapserter?). Det eneste jeg trenger å kjøpe er fiskeboller, purreløk og ferske urter. Det er best å bruke melne poteter, slik som mandelpoteter, ellers blir koketida lengre. Du kan også bruke fisk i stedet for fiskeboller. Bruk i så fall ca. 125 gram fisk pr. person og øk mengden fiskekraft til 7 dl. Dette er en enkel og hurtig fiskesuppe med rimelige ingredienser. Serverer du med godt brød og litt reker på toppen, blir dette luksus i hverdagen.

Og mamma, i denne suppa er det ikke hvitløk.

Fiskesuppe til hverdags (3–4 pers)

2 store gulrøtter
2 stilker stangselleri
1 purreløk
rapsolje
5 dl fiskebuljong (ev. grønnsaksbuljong)
2 mandelpoteter
1 pakke fiskeboller i kraft (500 gr)
2–4 toppede ss helrømme
100 gr frosne erter
gressløk og dill
ca. 20 reker (kan sløyfes)

1. Vask og skrell grønnsakene. Kutt gulrøttene og stangsellerien i små terninger. Skjær den hvite delen av purreløken i skiver.
2. Ha rapsolje i en stor panne. Surr gulrøttene og stangsellerien i 10 minutter på svak–middels varm. Ha i purreløken og surr videre i 5 minutter.
3. Ha i fiskebollene, krafta av fiskeboller (ca. 2 dl) og fiskebuljongen.
4. Mens krafta koker opp, skjærer du potetene i biter og har i. Kok i 15 minutter.
5. Mens suppa koker, rensker du rekene.
6. De siste 5 minuttene av koketida har du i erter og rømme (og fisk, hvis du bruker det).
7. Ta panna av plata. Smak til med salt og pepper, og ha i reker, finhakket dill og gressløk (som du klipper med saks).

Suppa er ikke tyknet med jevning. La gjerne stå i 10 minutter, da vil rømmen tykne suppa litt.

Flere nordnorske retter?

Kvæfjordkake mille-feuille
Blodpudding med sirup
Rabarbragrøt + Nord-Norge
Nordnorsk BLT-smørbrød