Silsand.
Om mørketid, ferie, bikinisommerdager, magiske datoer og barndomsfavoritter.
Det e ikkje alltid det går sånn som du hadde tenkt
Det e ikkje alltid du når den ferga du kunne ha trengt
Du ser bare lysan der ute på vei til et anna sted
Og du som va fire minutter i fra en ny begynnelse
E du nord i landet da
Har du meir enn en ferge å miste
Du e ikkje den første som ho går i fra
Og du blir ikkje heller den siste
E du nord i landet da
E du nord i landet da
Ferie. Det er ingenting som gjør meg så stresset som å skulle reise på ferie. Tida da alle biter skal falle på plass og kosebarometeret skal nå nye høyder, helst sammen med graderstokken.
Ferie til Nord-Norge. Til landet hvor man må ha ferge for å komme seg frem. Der det ikke er forskjell på dag og sommernatt. Der middagen du trodde var til 4, plutselig blir til 8. Der tida strekker til, og det alltid vanker kaffe og noe å bite i for den som stikker innom.
Nord-Norge. Der multene heter «måltebær» og farger myrene oransje. Der badestrendene er så kritthvite at du kunne tro du var i Mexico eller Maldivene hvis du trekker fra badetemperaturen og fjellene og naustene i det fjerne.
Der naturen er storslagen, men været lunefullt. Der fantastiske fjell og badestrender innhylles i tåke og storm. Der det vises takknemlighet for selv små glimt av sommer. Der 15 grader og sol er nok til å kvalifisere som bikinisommerdag.
Du ser ikkje sol i desember sola har bedre vett
Natta spis av dagen din og blir visst aldri mett
Himmeln har ikkje nordlys, stjernen har bynt for sæ sjøl
Selg sæ i alle butikkan og du ser ingen stjerne å føll
E du nord i landet da
Ska du bare la mørket råde
Førr en kveld en kveld trekkes teppe fra
Og det kommer et lys av guds nåde
E du nord i landet da
E du nord i landet da
Å dra til Nord-Norge er alltid en værmessig risikosport. Forrige «sommerferie» i nord var det gjennomsnittlig 8 grader. I juli. Sommeren før det igjen var det kuling, innesitting, dobbelt ørebetennelse og en solid dose familiekrangel. Hvordan ville det gå i år?
Årets sommerferie startet med et nødskrik. Jeg reiste nordover med Torgrim Eggens ”Berlin” i bagasjen og med vannkopper i siste fase på kroppen (kun smitte ved berøring – legen sa det var trygt å reise).
Det er en dato som er magisk hvis du er på ØYA i juli. 20. juli. Da kan kanskje de første moltene plukkes, men til gjengjeld er midnattsola i ferd med å pakke sakene sine. Jeg kom dit akkurat da moltene begynte å bli modne. Det var så varmt og tørt at jeg for første gang gikk i joggesko på myrene de fleste dagene. Samtidig var kvæfjordjordbærene modne, og i fryseren hadde mamma gjemt grønn junirabarbra til meg.
Vi lagde nydelige og tradisjonelle retter som jeg forbinder med barndommen og øya jeg flyttet fra som 16-åring. Risengrynsgrøt med rømmegrøt på toppen. Syrlig rabarbragrøt med fløte. Vafler med multer. Viltgryte. Stekt seilfilet med pannesaus og poteter. Alltid poteter. Og blodpudding.
De to dagligvarebutikkene som finnes på øya har sin egen nordnorske vri på vareutvalget. I frysedisken finner du alltid finnebiff og blod. Det var første gangen jeg skulle kjøpe en boks med blod, og jeg la merke til at boksen var merket ”matblod”. Jeg fikk mamma til å lære meg å lage selveste barndomsfavoritten, blodpudding med rosiner, og med ett ble jeg et barn igjen som satt på mammas kjøkken og mumset i meg blodpudding.
Det var bading på Silsand nesten hver dag. Silsand, en av de to kritthviteste strendene på øya. Silsand som ligger nesten helt der veien slutter, og hvor du må kjøre på smal grusvei den siste delen. Stranda hvor du kan se helt til Harstad og som ligger noen steinkast unna ”Bergenden”, hvor du kan skue midnattsola kaste sine lyskastere over Senjafjellene.
Til Silsand hadde vi med hjemmelaget yoghurt- og bæris for å kjøle oss ned og gi lillegull noen sårt trengte bringebær. Det var forresten her i nord han spiste sitt første ordentlige bærmåltid idet han jafset i seg jordbær. Og det var her i nord han lærte å kaste stein i havet, ikke sjøen.
Tilbake i Oslo. Vannkoppene er erstattet med knottstikk. Jeg har nesten 500 bilder i kameraet. Lillegull har blitt kvitt badestrandskrekken sin, og han har blitt innlemmet i sin nord-norske familie. Nå har han kjørt firhjuling og lært å si herregud.
Det e ikkje alltid du når landet før vinden har snudd
Det e ikkje alltid det går sånn som du hadde trudd
Men der e du ikkje aleina der e vi mange som ror
Og krysse kverandre i mørke over en åpen fjord
E du nord i landet da
E du gjennom den svarteste tia
Våren har sett dæ og skjøvve dæ fra
Du e snart på den andre sia
E du nord i landet da
E du nord i landet da
Rabarbragrøt
Rabarbragrøt er for meg det norske svaret på danskenes rødgrød med fløde. Fruktgrøt er en gammel norsk tradisjon, og hjemme lagde vi den alltid på grønn rabarbra fra hagen vår. Du lager den på samme måte som rabarbrasuppe, men tykner med potetmel.
Ca. 1/2 kg skrelt rabarbra
ca. 100 sukker
1 dl vann
2 ss potetmel
kremfløte
Kutt rabarbraen i biter og ha i sukkeret. La stå i ca. en time. Sukkeret vil starte en væskeprosess. Tilsett vannet og kok opp. La småkoke i 10 minutter. Smak ev. til med mer sukker – la den være litt syrlig. Rør ut potetmelet i litt kaldt vann. Tilsett gradvis i grøten mens du rører med visp. Stopp når det er tykt som tynn grøt (eller så tykt at du kan helle fløte over uten at den forsvinner inn). Ha i en bolle og sett til avkjøling. Dryss over litt sukker. Serveres lun med fløte.
Yoghurtis med bringebær (4–5 personer)
Dette er is laget på enkleste måte, uten ismaskin. Lager du den i ismaskinen blir den mye mer silkemyk, men til å være en kjapp-is, er dette et flott og sommerlig alternativ. Jeg vil påstå at denne isen også nesten like sunn som den er enkel: Den inneholder lite sukker, kan lages på laktosefri yoghurt og inneholder mye bær. Dette er en upretensiøs is for verandaen, for stranda, for hengekøya, for sommeren.
4 dl yoghurt (det optimale er tykk, gresk yoghurt)
125 gr bringebær (ev. jordbær)
3–6 ss sukker (avhengig av hvor syrlig du liker det)
Med en gaffel moser du 90 gram av bærene sammen med sukkeret i et beger. Tilsett yoghurten og rør litt rundt. Jeg blander ikke kremen helt for å oppnå en ”zebra” effekt. Sett til avkjøling i fryseren i minst en time. Etter en time er det blitt til kald krem og kan fint serveres. Vil du servere iskremkuler, må den fryses i 2–3 timer med regelmessig røring, særlig rundt kantene som fryser lettest. (Ikke frys den lenger, for da blir den mer som granita enn is). Topp med resten av bringebærene som du har skåret til to og fire deler.
Vil du reise mer?
Athen, gresk salat og greske ferieminner
Jambalaya og hilsen fra New Orleans
Tips til London og Paris, hvilken er den beste matbyen?
Smak av Nord-Norge?
Kriminelt god suksessterte
Nord-norsk BLT-sandwich
Havrevafler
Risengrynsgrøt “Suzette”
Rabarbraterte 1938
Blodpudding med sirup
Teksten som rammer inn historien er “E du nord” av Kari Bremnes.