”Julaften kom far tidlig hjem fra arbeidet. Jeg tror ved 12-tiden. Da fikk han ”mølje” – flatbrød som var bløtet opp i suppekraft og fett og med mye salt og pepper. Vi barna fikk smake, men syntes ikke det var så godt. Middagen ved 6-tida om kvelden var høydepunktet. Da fikk vi risengrynsgrøt med sukker og kanel. Om vi som barn fikk mer enn grøten, husker jeg ikke. Men etter middagen fikk vi kaker og nøtter og en hel appelsin hver.”
Tidligere statsminister Einar Gerhardsen om oppveksten på Grünerløkka

Go to English version

Gerhardsen fikk ikke bare appelsin. Han fikk en hel appelsin. Jeg blir veldig berørt av denne teksten. Gleden over det lille. At en appelsin funkler som ei julestjerne. Jeg er så redd for at vi skal miste denne gleden, denne varheten.

I flere andre historier, særlig fra krigens dager var appelsinen nærmest inkarnasjonen av jul. Mamma, som ble født i 1940 og vokste opp i de trange krigsårene, erindrer at hun til jul fikk en skoeske med kokesjokolade og en appelsin. – Dét var det beste, sier hun. Det var ingen andre gaver som gjorde så stort inntrykk. Dette var den eneste sjokoladen og appelsinen mamma spiste på ett år.

Jeg går tilbake til en annen historie fra Grünerløkka, hentet fra 1949, da det fortsatt var mangel og rasjonering. Importert frukt kom en sjelden gang til landet med utenlandsbåter. På denne tida var det vanlig at skoleklasser hadde kontakt med skip i utenriksfart, såkalte adopsjonsskip.

”En dag like før skolen skulle ta juleferie ble alle kalt til gymnastikksalen. Vi forstod at noe høytidelig skulle finne sted. Inne i gymsalen var det stablet noen kasser. De var åpnet, og vi kunne se at de inneholdt noe som var pakket inn i papir. Overlæreren, som rektor het den gangen, holdt en liten tale og fortalte at mannskapet på adopsjonsskipet hadde sendt en julegave til skolen. Deretter gikk vi fram på rekke og rad, tok overlæreren i hånden, ble ønsket god jul og mottok en av de innpakkede før vi gikk tilbake på plass. Slik fikk jeg som sjuåring min første appelsin.”
Bjørn Henry Syversen, født 1942

Storfamilien samlet til jul. Mamma til høyre med søsteren min. “Tante” til venstre for mamma. Pappa i midten med de to brødrene mine. Besteforeldrene mine bakerst. Tante og onkel til venstre. Mammas onkel helt foran til venstre. Året er 1967 eller 68.

Jeg klarer ikke huske min første appelsin, men noe av det magiske fra barndommen min var kakeboksene til bestemor. Besteforeldrene mine hadde et eget spisskammers på loftet der kakeboksene stod. Gamle kakebokser som ble fylt med mer enn sju slag hver jul. Det var som å komme inn i en Roald Dalsk godtebutikk. Små runde serinakaker med striper, jødekaker med hakkede mandler på toppen, lange sprutkaker, porøse sandkaker med malte mandler i deigen, rektangulære goro med de fineste utskjæringer, smultstekte fattigmenn som ikke smakte søtt og dermed ikke var noe jeg smakte på, tjukke hjortetakk som lignet på smultringer og tynne sirupssnipper eller pepperkaker.

De syv slagene er en nyvinning i den norske matkulturen. Ikke før komfyren gjorde sitt inntog på 1800-tallet ble det vanlig å lage (mange slag) småkaker. Småkakene begynte heller ikke som julekaker. De ble til julekaker. Ifølge Henry Notaker er det først på 1800-tallet at begrepet julekaker oppstår, og før dette kunne julekakene likeså godt bli servert til påske, pinse eller bryllup.

Mange av julekakene våre kommer fra andre europeiske land, særlig Danmark. Tradisjonen med syv slag er også svensk og finsk, og den erkenorske grøten og lutfisken var tradisjonell julemat i Sverige allerede i 1740. Mange av julekakene våre går igjen i danske kokebøker, for eksempel klejne (fattigmann), jødekage, kransekage, mazarin, vaniljekranse og peppernødder. Legger vi også til danske ribbensteg (ribbe) og ris a la mande, er det egentlig dansk jul vi feirer.

Peppernøtter går tilbake til 15-1600-tallet. De ble opprinnelig laget uten hjortetakk, noe som gjorde dem nesten like harde som nøtter. Når vi spiser pepperkaker og peppernøtter i dag fulle av krydder og sukker, så var dette riktig så eksklusivt før i tida. I middelalderen krydret en maten for smakens skyld, men også for å signalisere makt og rikdom. En var svært raus med krydringen. Det skulle være mye, og det skulle være mange slags krydder. 600 år etter er det fortsatt blandingen av kanel, ingefær, kardemomme og nellik som er duften av jul. Selv om en ny iPhone er aldri så kult, blir det aldri like magisk som duften av peppernøtter.

Peppernøtterdeigen er svært enkel og jobbe med og en av de aller enkleste julekakene du kan lage.

Peppernøtter

Oppskrifta er hentet fra Ingrid Espelid Hovigs julebok, men jeg har doblet kryddermengden og redusert littegrann på sukkeret. Den mørke sirupen sammen med alle krydrene gjør nøttene svært smakfulle. Dette er en ganske stor oppskrift som gir 5–6 bakeplater.

2 egg
200 gr sukker
100 gr smeltet smør
2 dl mørk sirup
ca. 450 gr mel
1 ts kanel
1 ts ingefær
1,5 ts pepper
½ ts nellik
½ ts natron

1. Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt smøret. Rør smør og sirup i eggedosisen.
2. Bland alt det tørre med melet, og bland i. Pakk deigen i plast og oppbevar i kjøleskapet til neste dag.
3. Neste dag: Rull først ut til ei pølse og skjær ca. 1 cm store biter. Rulles ut til kuler og settes på plate med bakepapir. Stekes i ca. 8 minutter på 175 gr.

Flere juleretter?

Koldtbord
Tilbehør
Dansk jul med sylte og konfekt
Ris a la mande
Risengrynsgrøt
Engelsk fruktkake
Bjørnebærcocktail
Ingefærgløgg
Tjukklefser
Berits brune pinner
Himmelsk lapskaus med julevri